Hopp til innhold

Hamburg

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hamburg
Landungsbrücken, med St. Michaelis-kirken i bakgrunnen.

Flagg

Våpen

FlaggVåpen
LandTysklands flagg Tyskland
StatusDelstat
Ligger ved
20 oppføringer
Alster
Elben
Bille
Seevekanal
Flottbek
Este
Wandse
Osterbek
Goldbekkanal
Isebekkanal
Tarpenbek
Saselbek
Rodenbek
Bredenbek
Nordsjøen
Susebek
Rethe
Köhlbrand
Süderelbe
Wedeler Au
Styreform
 – Regjeringssjef		Byrepublikk
Peter Tschentscher (SPD)
Postnummer20095–21149
Retningsnummer040
Areal755,09 km²[1]
Befolkning1 892 122[2] (2022)
Bef.tetthet2 505,82 innb./km²
Høyde o.h.6 meter
Offisielle språkTysk
Nettside
Kart
Hamburg
53°33′N 10°00′Ø
Hamburg på Commons
Hamburg omkring 1900
Oevelgönne museumshavn ved Neumühlen
Foto: Wolfgang Meinhart
Administrasjonsbygningen til selskapet Hamburger Hafen und Logistik, Hamburg havneselskap.
Foto: Magnus Manske
Speicherstadt
Dammtor stasjon
De fem opprinnelige hovedkirkene og rådhuset: fra venstre St. Jacobi, St. Katharinen, St. Petri, St. Nikolai, rådhuset og St. Michaelis, sett fra Aussenalster. St. Nikolaikirche på bildet er som hovedkirke erstattet av St. Nikolaikirken i Hamburg-Harvestehude.
Over rådhusportalen vises Hammonia, en kvinnelig allegori over byen.
Foto: Wolfgang Meinhart
Hamburg 1800

Hamburg, offisielt Freie und Hansestadt Hamburg (dansk: Hamborg) er Tysklands nest største by og samtidig en av landets delstater. Hamburg tilhørte Hansaforbundet som hansaby i middelalderen og var en fri riksstad under det tysk-romerske rike. Frem til Tysklands samling i 1871 var Hamburg en suveren stat og hadde sin egen regjering og egen myntenhet.[3]

Hamburg drev som selvstendig stat sin egen utenrikspolitikk og inngikk tosidige handelsavtaler med land over hele verden. Gjennom streng nøytralitetspolitikk søkte Hamburg å motstå presset fra de dominerende naboene, særlig Danmark og senere Preussen.[3]

Hamburg er blant verdens 20 største havnebyer, Europas nest største og den største i Tyskland.[4] Havnen er omfattende med (i 1955) 66 km kai og 450 km jernbanespor. Hamburg Hauptbahnhof er et viktig jernbaneknutepunkt. Ved Hamburg løper Norderelbe og Süderelbe sammen til den brede Elbenmunningen 110 km fra utløpet i Nordsjøen. Ved Hamburg møtes sjøtrafikk og elvetrafikk. Tidevannsforskjellen er over 2 meter og havnen er derfor anlagt med åpne bassenger. Havneområdet for sjøgående fartøy har over 10 meters dyp og er begrenset oppstrøms av Elben-broene.[5]

Byen ble ødelagt av brann i 1842. Hamburg ble frem til forfatningsendringen i 1919 styrt av en arvelig klasse av storborgere eller hanseater. De fleste gjenværende gamle bygg ble ødelagt under andre verdenskrig. I ruinene etter krigen ble gatene utvidet og byen åpnet ytterligere opp.[6] Fra 1937 inngår de tidligere selvstendige byene Altona, Harburg-Wilhelmsburg og Wandsbek i Hamburg. Den internasjonale havrettsdomstolen opprettet sine kontorer i Hamburg i 1993.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Byen ligger hvor elvene Alster og Bille renner ut i Elben, ca. 110 km fra Nordsjøen.[7] Nord for Elben grenser Hamburg til Schleswig-Holstein og sør for elva til Niedersachsen.

Neuwerk som er en øy Elbens utløp, hadde historisk tilhørt Hamburg, da den i 1945 ble lagt til Niedersachsen. I 1969 kom øya tilbake til Hamburg som bydel i distriktet Hamburg-Mitte.[8][9][10]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Forhistorie og middelalder

[rediger | rediger kilde]

Hamburgs vugge ligger ved Elbens sideelv Alster. Utgravninger i 2005 viste at det på stedet for dagens Domplatz lå en landsby beskyttet av en mur, allerede på 700-tallet. Landsbyen var strategisk lokalisert nord for Elben og øst for Alster. De ca. 200 saksiske innbyggerne kalte fortet og området rundt for Hammaburg. Ham eller hamme er gammelsaksisk for sump ved en elv. Burg (borg) betydde på dette tidspunktet et forsvarsanlegg med en beskyttelsesmur.[11] Den første landsbyen (Hammaburg I) ble erstattet med en større landsby (Hammaburg II) ca. 800, sannsynligvis mellom 817 og 822.[12][13] Det antas at det var en borg av karolingerne. Etter etableringen av Lübeck ved Østersjøen i 1143 ble stedet et kryssingspunkt for to viktige handelsruter: øst-vest-ruten mellom Russland/Østersjøområdet og industriområdene i nordvesteuropa, og elvetrafikken på Elben som var seilbar til Magdeburg. Magdeburgs omland hadde tilgang på tømmer og landbruksprodukter, og dannet grunnlaget for Hamburgs oppsving fra 1500-tallet.[14]

Pave Gregor IV opprettet Hamburg bispesete i 831. Biskop Ansgar og hans prester ble i år 845 drevet på flukt av et vikingangrep. Ansgar ble deretter biskop av Bremen og de to ble forent som Bremen erkebispedømme (også kalt Hamburg-Bremen erkebispedømme).[15] Fra Hamburg ble misjonærer sendt nordover blant annet til Viken (i Norge). Biskopen av Hamburg-Bremen hadde liten betydning for kristningen av Skandinavia. På 1000-tallet omfattet erkestiftet Hamburg-Bremen Nord-Tyskland og hele Norden. Byen ble på denne tiden et kultursentrum for Norden. Kirken i Norge var underlagt Hamburg til 1153 da eget erkestift ble opprettet.[16][17][7][5][18]

Fra 1100-tallet fikk Elben en større betydning og handelen i Nord-Europa utviklet seg raskt. Keiser Barbarossa tildelte 7. mai 1189 Hamburgs borgere tollfrihet for skipene deres, fra byens sentrum og ut til Nordsjøen. Denne datoen er siden regnet som havnens fødselsdag, og fra 1977 er den blitt feiret hvert år.[19]

Hamburg ble i middelalderen en viktig nordeuropeisk havn for Hansaforbundet dannet i 1241 sammen med blant annet nabobyen Lübeck.[20] Kölns, Hamburgs og Lübecks hansa i London slo seg i 1282 sammen til en felles organisasjon for tyske kjøpmenn. På 1300-tallet ble Lübeck den ledende byen innen hansaen og organisasjonen for kjøpmenn ble gjort om til et forbund mellom handelsbyer.[21][22] I 1470 fikk kjøpmennene i Hamburg tillatelse av kong Christian I til å seile til Island for å handle. Islands viktigste importvare var korn, mens tørrfisk var den viktigste eksporten (i tillegg ble det eksportert svovel, ederdun, ull og talg). Kjøpmennene i Bergen protesterte fordi de mente de var uthuling av deres handelsprivilegier. På 1500-tallet forbyr Frederik II Hamburg å handle svovel og visse andre varer fra Island og det er uenighet om toll. Dette ledet til handelskrig mellom Hamburg og Danmark, og den danske kongen lot hamburgske skip i Øresund beslaglegge, og Hamburg nektet danske skip på Elben. Partene inngikk et kompromiss i 1579.[15]

Etter oppdagelsen av Amerika ble Hamburg en viktig innførselshavn. Speicherstadt ble oppført i perioden 1881-1888 og fra 1888 ble frihavnen etablert.[23]

Etter reformasjonen

[rediger | rediger kilde]

Hamburg var formelt underordnet greven av Holstein og fra 1460 under den danske kongen i rollen som lensherre i Holstein. Holstein var samtidig tilsluttet det tysk-romerske riket. Hamburg brukt sin voksende økonomiske styrke til å manøvrere mellom keiseren og den danske kongen. På 1600-tallet ble Hamburg en fri riksstad, en status som den danske kongen aksepterte i 1768. Hamburgs økonomi var fra rundt 1500 særlig basert på skipsfart og -bygging. Brygging av øl med humle ble en stor eksportindustri fra 1300-tallet. Kornhandel med Nord-Europa ble viktig fra rundt 1450.[14]

Danmark og Hamburg rivaliserte om dominans ved Elbens nedre løp.[24] Altona vokste frem nedstrøms ved Elbens munning like ved Hamburg. Den danske kongen, som var hertug av Holstein, etablerte Glückstadt i 1617 ved Elben som handelskonkurrent til Hamburg og som en av Danmarks sterkeste festninger. Kongen sendte krigsskip på Elben og innkrevde toll, i 1621 ble Hamburg presset til å anerkjenne Holsteins overhøyhet. I 1640 kom Altona under den danske kongen.[25][5][26] I 1664 hadde Altona vokst og fikk byrettigheter av Frederik III med visse økonomiske privilegier og religionsfrihet. Altona fikk som den første byen i Nord-Europa privilegier som frihavn.[27][28] Altona som havneby og frihavn ble den viktigste konkurrenten til Hamburg.[29] Altona var mer religiøst tolerant enn Hamburg og jødene reiste til selve Hamburg bare forretningsmessig. I 1671 etablerte jødene i Altona, Hamburg og Wandsbek Dreigemeinde under ledelse av rabbinerne i Altona. I Hamburg ble jødene i henhold til Judenreglement nektet medlemskap i handels- og håndverkslaug.[30] Bystyret (senatet) i Hamburg var på 1600-tallet svært tilbakeholdne med å la jøder slå seg ned i byen, og mange jøder etablere seg derfor i nærliggende områder som Altona.[31]

I middelalderen var Lübeck den viktigste tyske handelsbyen på grunn av beliggenheten ved Østersjøen og handelen mellom Østersjøen og Nordsjøen. Spania og Portugals fremvekst i forbindelse med koloniseringen av oversjøiske områder gjorde at Hamburg, som var involvert i transit mellom Nordiske/Baltiske havner og den atlantiske handelen. Hamburg var på 1600-1700-tallet en av de sentrale havnene for omlasting av korn fra Øst-Europa.[3] Under Nederlandenes opprør mot Spania på slutten av 1500-tallet (Åttiårskrigen) var Altona og Hamburg åpne for flyktninger fra Vest-Europa. Nederlandske, portugisiske, engelske og franske handelsmenn slo seg ned i byen og tok med seg kunnskaper, kontaktnettverk og penger. Nederlandske innflyttere medvirket til utvikling av tekstilindustri i byen. Hamburgs betydning økte da kolonihandelen med Amerika begynte på 1500-tallet. Beliggenheten ved munningen av Elben ga Hamburg forbindelse til viktige deler av Sentral-Europa. Den første tyske børsen ble etablert i Hamburg i 1558, og i 1619 ble Hamburg bank opprettet. Hamburg tjente på at handelsveiene i innlandet til dels ble endret og i større grad gikk via Leipzig, som er forbundet med Elben.[14]

Hamburg vokste økonomisk under Trettiårskrigen, da byen var nøytral og beskyttet av omfattende festningsanlegg. Hamburg opprettholdt handelsforbindelser med all parter under Trettiårskrigen og fungerte som betalingssentral og finanssentrum. Nederland, Spania og Portugal, samt Russland via Arkhangelsk, var viktige handelspartnere. Utover på 1600-tallet ble Frankrike også en viktig handelspartner. På 1600-tallet gikk raffinert sukker forbi øl som byens viktigste eksportvare. I år 1700 hadde byen rundt 60.000 innbyggere. Fra slutten av 1700-tallet begynte Hamburg å handle med landene i Amerika som hadde blitt uavhengige fra de europeiske kolonimaktene. Handel med de tidligere britiske koloniene i Nord-Amerika begynte i 1783. Hamburg gikk inn i en økonomisk nedgang i forbindelse med Napoleons okkupasjon av byen (1806-1814) og handelsblokaden i forbindelse med Napoleonskrigene. Fra 1820 begynte handel på de tidligere spanske og portugisiske koloniene i Sør- og Mellom-Amerika. Midt på 1800-tallet var Hamburg verdens nest største handelsby (målt i volum) etter London. Under Det tyske keiserrike fikk Hamburg økonomisk støtte til å anlegge en stor frihavn noe som førte til at havnearbeiderne måtte flytte til ytre bydeler. Frihavnen åpnet i 1888 og stimulerte til ny industrietablering innenfor matvarer, kaffe, oljeraffinering og gummiproduksjon. Rundt 1900 hadde Hamburg (med en befolkning på over 600.000) blitt Tysklands nest største industriby og viktigste havn, nær 5 % av verdenshandelen ble da lastet om i Hamburg. HAPAG, den gangen verdens største rederi, hadde hovedkontor i Hamburg.[14] Inntil 1800-tallet var havnen stort sett naturlig og ble i løpet av århundret utvidet og modernisert med anlegg av kaier og lagerhus.[3]

I tiårene før første verdenskrig vokste Hamburg til en moderne storby og ble en av Europas økonomisk ledende byer. Tyskland gjennomgikk rask industrialisering og Hamburg var Tysklands «vindu mot verden». Før første verdenskrig gikk 40 % av Tysklands utenrikshandel via Hamburg.[3] Etter første verdenskrig ble en stor del av handelsflåten beslaglagt av de allierte og Hamburg gikk inn i en dyp økonomisk nedgang.[14]

I 1679 gikk danske styrker mot Hamburg for å forsøke å tvinge byen til å være en del av Holstein og dermed som den danske kongens undersåtter i egenskap av hertug av Holstein. Hamburg ville i stedet være en fri riksstad direkte under keiseren. Striden var motivert av kontroll med Elben som var militærstrategisk og handelspolitisk viktig. I 1686 ble byen igjen omringet av en dansk hær på 14.000 soldater - keiseren protesterte og de nordtyske fyrstene slo seg sammen mot danskene som måtte gi seg for overmakten. Den danske kongen forpliktet seg til å avgjøre saken ved forhandling der Brandenburg, Sachsen og keiseren skulle være meklere. Forhandlingene ble avsluttet i Altona i 1689 med et forlik der Christian Albrecht skulle gjeninnsettes som hertug i den gottorpske delen av Slesvig og Holstein.[32] Den danske kongen gjorde krav på Hamburg til 1768.[5]

På 1600-1700-tallet var Altona en av de viktigste havnebyene for handel med Bergen.[33] Norge hadde et lite utviklet bankvesen og mange kjøpmenn i Norge brukte «Altonaveksler» i sin handel.[34] Kjøpmenn i Norge fortsatte å bruke finansinstitusjoner i Altona og Hamburg på 1800-tallet, kjent som Hamburgkreditten.[35][36] En del varer fra Christiania ble eksportert via Altona, særlig blåfarge og ansjos på 1800-tallet. Når toll og krig gjorde innførsel fra England vanskelig, ble varer til Christiania i stedet importert via Altona og Hamburg.[37]

På 1700-tallet ble Altona den nest største byen i Danmark (etter København) med rundt 25.000 innbyggere i 1800 mot Københavns 100.000. Bergen var tredje størst med 18.000 innbyggere i 1800.[38] Hamburg hadde i år 1800 over 100.000 innbyggere og nådde 250.000 i 1860. Folkeveksten fra middelalderen til 1800-tallet kom for en stor del av innvandring fra Niedersachsen. Fra midten av 1600-tallet kom en del religionsflyktninger. Nederlendere som ønsket å gå over til den katolske kirke ble presset ut av hjemlandet og mange slo seg ned i Hamburg og ble der raskt integrert kulturelt, juridisk og økonomisk. Innvandrere ble ønsket velkommen blant annet fordi de tok med seg nye kunnskaper, ny teknologi og handelsforbindelser.[3]

I første del av 1800-tallet var Tyskland lite industrialisert (blant annet på grunn av politisk fragmentering) og industriutviklingen skjedde særlig i tilknytning til havnene i Hamburg og Bremen samt noen få andre steder.[39]

I 1806 ble det tysk-romerske riket oppløst og Hamburg mistet betegnelsen «fri riksby» og tok i stedet betegnelsen «fri hansaby». Etter frigjøringen fra Napoleons okkupasjon i 1815 tok byen navnet Freie und Hansestadt Hamburg. Etter Wienerkongressen ble Hamburg en av fire frie byer i det tyske forbundet ved siden av 34 andre suverene stater. Byen styrt av et råd kalt (fra 1860 kalt Senat) som vanligvis besto av jurister og kjøpmenn. Rådet ble kontrollert av et underhus kalt Bürgerschaft som besto av representanter for middelklassen. Rundt år 1800 hadde knapt 4000 personer stemmerett ved valg, praksis var bare en tidel av disse involvert i politikk og byen ble styrt av rundt 400 personer støttet av profesjonelle tjenestemenn.[3]

Innbyggerne i byen var inndelt etter politisk status. Bare personer med fulle borgerretter hadde full frihet til å drive handel og bruke aksjebørsen. På nivået under var akademikere, kunstnere og håndverkere hadde begrensede borgerretter (tysk: kleines Bürgerrecht). Neste gruppe var «beskyttede beboere» (Schutzverwandte) som hadde rett til å bo, gifte seg og arbeide i byen, til slutt kom fremmede (Fremde). Schutzverwandte måtte betale skatt, men slapp militærtjeneste. Schutzverwandte livnærte seg ofte av ufaglært manuelt arbeid og som tjenere. I 1759 var det 9000 borgere (de to første gruppene), 4000 Schutzverwandte og 3300 fremmede. Bare 15-20 % av innbyggerne hadde fulle borgerretter som bare var oppnåelig for menn tilhørende luthersk trossamfunn. Fordi hele familien ble regnet med var 70-80 % av innbyggerne i omfattet. Hamburgs forfatning av 1603 krevde at alle innbyggerne måtte tilhøre den lutherske tro og staten var forpliktet til å beskytte og fremme religionen. Byen fikk ikke eget universitet før på 1900-tallet og kirken hadde lenge i realiteten monopol på utdanning og akademisk virke.[40][3][41]

Preussen overtok hele Schleswig-Holstein etter den østerriksk-prøyssiske krig to år senere, i 1866 og ble en del av kongeriket Preussen som Provinsen Schleswig-Holstein.[28] Hamburg mistet ved opprettelsen av det tyske keiserriket i 1871 sin status som suveren stat.[3] Da hertugdømmene ble integrert i Preussen i 1867 sørget Bismarck for at Altona ble værende utenfor tollgrensen. Rundt 1880 ble tollgrensen mellom Hamburg og Altona fjernet, og Hamburg med omland ble innlemmet i tollunionen. Etter dette var Bremen den eneste frihavnen i imperiet.[42]

Etter 1937

[rediger | rediger kilde]

I 1937 ble grensene utvidet til de som gjelder i dag. Unntaket er Neuwerk og de øvrige to øyene i Nordsjøen som ble tilført Hamburg i 1969.[43] Sammenslåingen med omlandet i 1937 skjedde ved loven om Stor-Hamburg (tysk: Gross-Hamburg-Gesettz) og samtidig ble Hamburgs selvstendige status. Byen Hamburg økte da med 80 % i areal og 40 % i befolkning til 1,7 millioner. Sammenslåingen gjorde Hamburg til Tysklands største industriby. Bombingen av Hamburg under andre verdenskrig førte til omfattende ødeleggelser i Altona. Hamburgs selvstendige status ble gjennopprettet av den britiske okkupasjonsmakten i 1946. I 1949 ble Hamburg med Altona del delstat i Forbundsrepublikken Tyskland.[28][44].[14]

Hamburg har vært en republikk siden middelalderen. Fra 1200-tallet til godt inn på 1800-tallet var det forbudt for adelige både å eie eiendom og å delta i det politiske livet i Hamburg, og adelige (som man hovedsakelig fant utenfor byen) ble sett sterkt ned på. Hamburg var imidlertid ikke noe demokrati, men snarere en form for oligarki eller plutokrati, styrt av en arvelig gruppe hanseater med forfatningsmessige privilegier. Jurister hadde etterhvert monopol på de mektigste stillingene i staten.

Byen fikk et sterkt oppsving på 1800-tallet på grunn av handelen med Amerika. I 1842 ble Hamburg ødelagt av en omfattende brann.[45]

Hamburg ble utsatt for kraftige angrep av allierte bombefly under andre verdenskrig. Et særlig intensivt angrep kom med den såkalte Operasjon Gomorrha fra 24. juli til 3. august 1943.[46] Over 50 % av byens bebyggelse ble helt ødelagt under krigen og ytterligere 25 % ble betydelig skadet. Over 55.000 ble drept, hvorav de fleste under bombingen i juli-august 1943.[47]

I 1955 var omkring 300.000 av byens 1,76 millioner innbyggere flyktninger.[6] Byen hentet seg relativt raskt inn igjen etter krigen og håndterte mer en halvparten av Vest-Tysklands utenrikshandel i den perioden Tyskland var delt.[14]

Hamburgs næringsliv er dominert av tungindustri (blant annet skipsbygging), aviser og forlagsvirksomhet, og handel og transport.[14]

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Politisk system

[rediger | rediger kilde]

Hamburgs folkevalgte delstatsparlament kalles Hamburgs borgerskap og velges ved direkte valg hvert femte år. Delstatens organer løser både de statlige og de kommunale oppgavene.[48][49][50]

Parlamentet velger en førsteborgermester som regjeringssjef. Førsteborgermesteren utpeker ti senatorer, og tilsammen utgjør førsteborgermesteren og senatorene delstatens regjering, kalt Hamburgs senat. Hamburgs borgerskap og senatet holder til i Hamburg rådhus.[48][49]

Senatet har historiske røtter tilbake til 1216, men delstaten bygger i dag på forfatningen vedtatt 6. juni 1952.[51]

Det finnes ca. 100 diplomatiske representasjoner i Hamburg.[52]

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]

Hamburg er inndelt i sju distrikter (Bezirke), 104 bydeler og ytterligere delbydeler. Dagens grenser mot andre delstater ble fastsatt i loven om Stor-Hamburg fra 1937.[7]

Hamburgs bydeler
Distrikt Innbyggere
per 31.12.17 [53] 		Utstrekning
km² 		Bydeler
Hamburg-Mitte 302 667 142,2 19
Altona 273 203 77,9 14
Eimsbüttel 263 710 49,8 9
Hamburg-Nord 311 182 57,8 13
Wandsbek 435 235 147,5 18
Bergedorf 129 111 154,8 14
Harburg 165 889 161,0 17
Hamburg samlet 1 880 997 755,2 104

Flagg og våpen

[rediger | rediger kilde]
Großes Staatswappen Kleines Staatswappen Frei verwendbares Wappenzeichen Senatsflagge Landesflagge Admiralitätswappen Admiralitätsflagge Logo
Store statsvåpen Lille statsvåpen Våpen for fri bruk Statsflagg, senatets flagg Delstatsflagg Adminiralitetsvåpen Admiralitetsflagg Logo

Kultur og severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Byen har mer enn 40 teater- og konsertscener, 100 musikklubber, ca. 60 museer, omkring 280 musikkforlag og 200 musikkstudioer. Det finnes i byen 30 kinoer med alminnelig underholdningsprogram og dessuten spesialkinoer med seriøst program (Programmkino). I sesongen 2005/2006 hadde kulturinstitusjoner i byen som er støttet av det offentlige, 10,3 millioner besøkende.[54] I tillegg bor og arbeider mer enn 10 000 selvstendige kunstnere i byen.[54] Operaen ble etablert i 1678 og er Tysklands eldste.[5]

Kirker

[rediger | rediger kilde]

De fem største evangeliske kirkene i Hamburger kalles Hovedkirkene (tysk: Hauptkirchen).[55] Det dreier seg om St. Michaelis-kirken gjerne kalt «Michel», St. Nikolai-kirken som er et fredsminnesmerke, St. Petri-kirken fra 1000-tallet, St. Jacobi-kirken fra 1200-tallet og St. Katharinen-kirken fra 1300-tallet.

St. Gertrud- kirken var forbildet ved byggingen av Trefoldighetskirken i Arendal.

Teater, musikk og litteratur

[rediger | rediger kilde]

Museer

[rediger | rediger kilde]

Idrett

[rediger | rediger kilde]

Viktige arenaer er Volksparkstadion (AOL Arena), Barclaycard Arena, Alsterschwimmhalle, Sporthalle Hamburg (Alsterdorfer Sporthalle), Millerntor-Stadion og Jahnkampfbahn i Hamburger Stadtpark. Fotballklubben Hamburger SV, spiller sine hjemmekamper på AOL Arena, mens FC St. Pauli har Millerntor-Stadion som hjemmebane.

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

I distriktet Hamburg-Mitte finnes de to verdensarvstedene Speicherstadt og Kontorhuskvarteret, det siste med blant annet Chilehaus.[60] Hamburg rådhus inneholder det politiske senter med parlament og regjering. I samme distrikt finnes også Hamburger Kunsthalle fra midten av 1800-tallet og Elbphilarmonie som det nyeste, store tilskudd til byens kulturliv. Landungsbrücken er et sosialt møtested langs Elben. Videre langs elvens høyre bredd finnes strandområdet Övelgönne, dels beliggende i distriktet Hamburg-Altona. Tierpark Hagenbeck er en kjent attraksjon i distriktet Eimsbüttel. Gravlunden i Ohlsdorf er blant Tysklands største.

I den sørvestre del av Hamburg finnes en mindre del av landskapet Altes Land, og som inneholder et av Europas største fruktdyrkingsområder.[61]

Kjente personer med tilknytning til Hamburg

[rediger | rediger kilde]
Grensemerket mellom den tidligere danske byen Altona og byen Hamburg på Reeperbahn står som et minnesmerke, fotografert i 2018. Altona ble overtatt av Preussen i 1864 og slått sammen med Hamburg i 1937. Grensemerket bærer den danske kong Christian Frederiks monogram.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Alle politisch selbständigen Gemeinden mit ausgewählten Merkmalen am 31.12.2018 (4. Quartal)». Statistisches Bundesamt. Arkivert fra originalen 10. mars 2019. Besøkt 10. mars 2019. 
  2. ^ https://www.statistik-nord.de/fileadmin/Dokumente/Statistische_Berichte/bevoelkerung/A_I_3_j_H/A_I_3_j22_HH.xlsx; besøksdato: 16. september 2023.
  3. ^ a b c d e f g h i Cesarani, D. (ed.). (2014). Port Jews: Jewish communities in cosmopolitan maritime trading centres, 1550-1950. Routledge.
  4. ^ «Shipping Statistics and Market Review, Volume 55 No 5/6 - 2011, tabell 3 på side 8». Arkivert fra originalen 16. desember 2014. Besøkt 19. juni 2013. 
  5. ^ a b c d e Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1957. 
  6. ^ a b Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1957. 
  7. ^ a b c Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1941. 
  8. ^ «Landesrecht - Justiz - Portal Hamburg». www.landesrecht-hamburg.de. Besøkt 20. februar 2020. 
  9. ^ «Stadtteile Hamburg». hamburg.de (på tysk). Besøkt 1. mars 2020. 
  10. ^ «Neuwerk - Hamburger Stadtteile». hamburg.de (på tysk). Besøkt 5. mars 2020. 
  11. ^ «Successful Exhibition „Mythos Hammaburg“ now available digitally». AMH (på engelsk). 18. mai 2017. Arkivert fra originalen 22. februar 2020. Besøkt 22. februar 2020. 
  12. ^ «Hamburgs Geschichte im Überblick». hamburg.de (på tysk). Arkivert fra originalen 22. februar 2020. Besøkt 22. februar 2020. 
  13. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1941. 
  14. ^ a b c d e f g h Mokyr, J. (Ed.). (2003). The Oxford encyclopedia of economic history (Vol. 5). Oxford University Press on Demand.
  15. ^ a b Henrikson, Alf (1987). Nordens historie: et illustrert overblikk. Stabekk: Den norske Bokklubben. ISBN 8252511414. 
  16. ^ Helle, K., Grønlie, T., Dyrvik, S., & Hovland, E. (2016). Grunnbok i Norges historie: fra vikingtid til våre dager. Universitetsforlaget.
  17. ^ Adam Bremensis (1993). Beretningen om Hamburg stift, erkebiskopenes bedrifter og øyrikene i Norden. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203200281. 
  18. ^ Helle, K. (2003). The Cambridge history of Scandinavia. Volume 1, Prehistory to 1520. Cambridge University Press.
  19. ^ «Hamburg erhält Freibrief 7. Mai 1189». hamburg.de. Arkivert fra originalen 23. februar 2020. Besøkt 23. februar 2020. 
  20. ^ Chester, Carole (1984). Tidens guide til Vest-Tyskland. [Oslo]: Tiden. ISBN 8210024221. 
  21. ^ https://snl.no/Hansaforbundet
  22. ^ Europæernes historie. Oslo: Universitetsforlaget. 1993. ISBN 8777831403. 
  23. ^ «Hamburgs Geschichte im Überblick». hamburg.de (på tysk). Arkivert fra originalen 22. februar 2020. Besøkt 22. februar 2020. 
  24. ^ Zürn, G. (2001). Die Altonaer jüdische Gemeinde (1611-1873): Ritus und soziale Institutionen des Todes im Wandel (Vol. 8). LIT Verlag Münster.
  25. ^ Rian, Øystein (1997). Den aristokratiske fyrstestaten 1536-1648. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8750035177. 
  26. ^ Schote, Heiner; Thaler, Andreas (1. september 2019). «Aktuelle Trends der Stadt- und Regionalentwicklung in Schleswig-Holstein». Standort. 3 (på tysk). 43: 158–163. ISSN 1432-220X. doi:10.1007/s00548-019-00605-1. Besøkt 9. november 2020. 
  27. ^ «Altona | lex.dk». Den Store Danske (på dansk). Besøkt 9. november 2020. 
  28. ^ a b c Brandenburg, Hajo (2003). Hamburg-Altona. Erfurt: Sutton Verlag GmbH. ISBN 9783897025561. 
  29. ^ Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1954. 
  30. ^ Liedtke, R. (1998). Jewish welfare in Hamburg and Manchester, c. 1850-1914. Oxford University Press.
  31. ^ Carlebach, E. (2010). Fallen women and fatherless children: Jewish domestic servants in eighteenth-century Altona. Jewish History, 24(3-4), 295-308.
  32. ^ Dyrvik, Ståle (1998). Truede tvillingriker 1648-1720. Oslo: Universitetsforl. s. 331f. ISBN 8750035177. 
  33. ^ Ersland, Geir Atle (1990). Forandringer: en historisk vandring gjennom 400 års skiftende bebyggelse og folkeliv. Bergen: Grieg-gruppen. ISBN 8299229200. 
  34. ^ Hauge, Yngvar (1950). For åpen scene: Struensee i hoffkretsen. Oslo: Aschehoug. 
  35. ^ Sejersted, Francis (1968). Norges bank og høykonjunkturen i 1840-årene. [Oslo]: Universitetsforlaget. 
  36. ^ Thue, Johs. B. (1980). Skipsfart og kjøpmannsskap : 1800-1860 / Johs. B. Thue ; billedredaktør Atle Thowsen. Bergen: Foreningen : Museet. ISBN 8270640107. 
  37. ^ Amnéus, G. (1900). Kort historisk fremstilling af Kristiania by's handel, skibsfart og industri. Kristiania: Komitéen. 
  38. ^ Dyrvik, Ståle (1996). Mellom brødre: 1780-1830. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220207. 
  39. ^ Europæernes historie. [Oslo]: Universitetsforlaget. 1993. ISBN 8777831403. 
  40. ^ Lindemann, M. (1990). Patriots and Paupers: Hamburg, 1712-1830. Oxford University Press.
  41. ^ LIEDTKE, RAINER (1. desember 2001). «Germany's Door to the World: A Haven for the Jews? Hamburg, 1590–1933». Jewish Culture and History. 2. 4: 75–86. ISSN 1462-169X. doi:10.1080/1462169X.2001.10512231. Besøkt 14. november 2020. 
  42. ^ Müller, W. (1882). Political history of recent times, 1816-1875: with special reference to Germany. Harper & brothers.
  43. ^ «Groß-Hamburg-Gesetz». hamburg.de (på tysk). Arkivert fra originalen 22. februar 2020. Besøkt 25. februar 2020. 
  44. ^ «Hamburg - historie | lex.dk». Den Store Danske (på dansk). Besøkt 9. november 2020. 
  45. ^ Opplev Tyskland. Oslo: Aschehoug. 1994. ISBN 8203172466. 
  46. ^ Gretzschel, Matthias (19. juli 2003). «Hamburg im Feuersturm». www.abendblatt.de (på tysk). Besøkt 11. mars 2020. 
  47. ^ Gyldendals store konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1959. 
  48. ^ a b «Wahlsystem der Bürgerschaftswahl 2015 in Hamburg (#HHWahl)». Wahlrecht.de (på tysk). Besøkt 17. februar 2020. 
  49. ^ a b «Bürgermeister und Senatoren». hamburg.de (på tysk). Besøkt 17. februar 2020. 
  50. ^ «Landesrecht - Justiz - Portal Hamburg». www.landesrecht-hamburg.de. Besøkt 17. mars 2020. 
  51. ^ «Hamburgs Verfassung und politischer Alltag leicht gemacht» (PDF). Landeszentrale für politische Bildung, Hamburg. 2018. Besøkt 15. februar 2020. 
  52. ^ «Konsulate in Hamburg / Konsularkorps Hamburg». hamburg.de (på tysk). Besøkt 5. mars 2020. 
  53. ^ «Bevölkerung in Hamburg am am 31.12.2017» (PDF). Statistisches Amt für Hamburg und Schleswig-Holstein. 2017. Besøkt 17.03.2020. 
  54. ^ a b «Kulturwirtschaftsbericht (2006)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. februar 2014. Besøkt 23. juni 2013. 
  55. ^ Hovedkirkenes internettside
  56. ^ «Hamburg Ballett John Neumeier». www.hamburgballett.de (på engelsk). Besøkt 6. mars 2018. 
  57. ^ «Bucerius Kunst Forum - Ausstellungen & Veranstaltungen in Hamburg». www.buceriuskunstforum.de. Besøkt 10. mars 2020. 
  58. ^ «Start - Speicherstadtmuseum». speicherstadtmuseum.de. Besøkt 10. mars 2020. 
  59. ^ MARKK. «MARKK – Museum am Rothenbaum. Kulturen und Künste der Welt» (på tysk). Besøkt 10. mars 2020. 
  60. ^ Centre, UNESCO World Heritage. «Speicherstadt and Kontorhaus District with Chilehaus». UNESCO World Heritage Centre (på engelsk). Besøkt 25. mars 2020. 
  61. ^ «Startseite». www.urlaubsregion-altesland.de. Besøkt 11. mai 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hamburg&oldid=24748682»