snøspurv

Snøspurven er med sine 14–18 centimeter omtrent så stor som en gulspurv. Hannen i vår- og sommerdrakt er skinnende hvit med svart rygg, haleparti og vingespisser. I vinterdrakt ligner den hunnen og ungfuglene, som har mer grått, brunt og brunsvart i fjærdrakten og mindre rent hvite partier. Snøspurven veier 18–56 gram. Sangen består av en kort og klar strofe som ofte framføres flygende.

Føden består stort sett av frø, men ungene fôres med insekter og edderkoppdyr.

Snøspurven plasserer reiret godt gjemt i ulike hulrom. Dette kan for eksempel være under en steinhelle, i en steinur eller på bygninger. På Svalbard tar den gjerne i bruk fuglekasser. Reiret lages av hunnen i mai-juli og består av tørt gress og mose som fôres med dyrehår og fuglefjær, særlig av rype. Dette gjør at egg og unger har det lunt og varmt i de værharde miljøene hvor snøspurven hekker. De to til åtte eggene kan være gråhvite, lysegrønne eller lyseblå, men hver hunn legger kun egg av en farge. Eggene har gjerne rødbrune eller lilla flekker og ruges av hunnen i 10–15 dager. Ungene blir flygedyktige etter 12–14 dager. Ungene blir født med dun på kroppen, nok en tilpasning for å overleve i barske miljøer.

Snøpurven har en såkalt sirkumpolar utbredelse. Den hekker på tundraen i nordlige og rent polare områder rundt hele Arktis. Arten inndeles gjerne i fire underarter.

Snøspurven hekker i norske høyfjellstrakter sør til Setesdalsheiene. Den hekker opp til ca. 2000 meter over havet. I Nord-Norge finner man arten også i rene kystområder. Dette gjelder også på Svalbard, hvor snøspurven er den eneste regelmessig forekommende spurvefuglarten.

Den norske hekkebestanden antas å bestå av 20 000–160 000 par. I tillegg hekker trolig mer enn 10 000 par på Svalbard. Snøspurven er ikke klassifisert som truet i den norske rødlista (livskraftig, LC). Arten er ikke klassifisert som truet (livskraftig, LC) på den internasjonale rødlista, selv om bestanden globalt vurderes som avtagende.

Snøspurven er hovedsakelig trekkfugl som overvintrer i de sørlige deler av Nord-Europa, men en del individer kan også overvintre i Norge. Større flokker kan da sees i lavlandet. Store flokker med snøspurv raster på kysten av Nord-Norge om våren. Disse utgjøres for en stor del av hekkefugler fra Øst-Grønland som har overvintret på steppene nord for Kaspihavet. Nye studier har vist at også fugler som hekker på Svalbard overvintrer på steppene i Russland og Kasakhstan.

• lappspurver

• BirdID: Faktaside om snøspurv