Nyere afghansk historie er dominert av pashtunske stammer, som under ledelse av Ahmed Shah Durrani skapte et rike med base i Kandahar sør i landet. Under Durranis styre ble grensen trukket mot Pakistan, en grensefastsettelse som fortsatt er omstridt. Hovedstaden ble i 1776 flyttet fra Kandahar til Kabul, og Afghanistan ble i årene som fulgte i utstrakt grad et bufferområde mellom britisk og russisk imperialisme.
Afghanistan oppnådde nasjonal uavhengighet fra Storbritannia 19. august 1919 og var formelt et monarki fram til 1978 da Afghanistans demokratiske republikk ble etablert.
Den modernisering som landets konge fra 1933, Mohammad Zahir Shah, gjennomførte fra midten av 1960-tallet, ble avbrutt i 1973 da kongen ble avsatt gjennom et statskupp. År med borgerkrig og skarpe indre motsetninger fulgte, og i julehelgen 1979 rykket sovjetiske soldater inn i Afghanistan, angivelig etter anmodning fra daværende makthavere. De såkalte mujahedin kjempet mot invasjonsstyrkene, med støtte fra Pakistan, Saudi-Arabia og USA. Etter nær ti års okkupasjon ble de sovjetiske styrkene trukket ut. De etterlot seg store militære og sivile tap samt omfattende materielle ødeleggelser.
De kaotiske årene som fulgte ga den religiøst fundamentalistiske Taliban-militsen anledning til å fremstå som garantist for ro og orden, og fra 1996 hadde de kontroll over det meste av landet. Terrororganisasjonen al-Qaida opprettholdt treningsleirene de hadde etablert under krigen mot Sovjetunionen. Få uker etter al-Qaidas angrep på USA den 11. september 2001 ble Afghanistan angrepet av en internasjonal allianse, som under amerikansk ledelse raskt nedkjempet Taliban-styrkene.
Ved et afghansk stormøte i FN-regi ble det i desember 2001 dannet en provisorisk regjering dominert av den tadsjik-ledede Nordalliansen, med pashtuneren Hamid Karzai som regjeringssjef. I januar 2004 ble det vedtatt en ny grunnlov av en rådsforsamling på 502 medlemmer, derav 100 kvinner.
Utviklingen siden 2013 viste at Taliban og andre motstandsgrupper vant fremgang og i økende grad maktet å utfordre afghanske sikkerhetsstyrker. Dette skyldtes dels tilbaketrekningen av allierte styrker fra landet, dels en markert økning i antallet fremmedkrigere som oppsøkte afghansk territorium, særlig fra og via Pakistan, dels motstand mot det som ble oppfattet som en invasjon og også kritikk av korrupsjon og nepotisme i regjeringsapparatet.
I februar 2020 inngikk USA og Taliban en tilbaketrekningsavtale, hvor USA skulle trekke sine styrker ut av Afghanistan innen 1. mai 2021, i bytte mot at Taliban forsikret at de ikke ville huse terrorister som utgjorde en fare for USA og dets allierte. Fredsavtalen la også grunn for samtaler mellom Taliban og den afghanske regjeringen, men begge parter videreførte sine militære aktiviteter. Taliban gjennomførte en rekke terroraksjoner mens samtalene foregikk, og i større grad enn tidligere var disse rettet mot sivilbefolkningen, blant annet gjennom tidsinnstilte bomber på tilfeldige busser og biler i hovedstaden Kabul. I takt med tilbaketrekking av internasjonale styrker fra mai 2021 tok Taliban kontroll over en rekke nye distrikt og inntok grenseposter mot Iran og Turkmenistan. Den 15. august 2021 falt Kabul etter at president Ghani forlot landet, med påfølgende kaos og evakuering av internasjonale styrker og sivile.
Kommentarer (3)
skrev Peyman ibrahimi
svarte Bjørn Johannessen
skrev Bjørn Johannessen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.