Afghanistan, innlandsrepublikk i det sentrale Asia, omkranset av Iran, Pakistan, Tadsjikistan, Kina, Usbekistan og Turkmenistan.
Området var gjennom middelalderen dominert av muslimske hærer og mongolske kongedømmer, og det var også kjent fra Aleksander den stores tid som gjennomgangsområde for deler av den historisk betydningsfulle Silkeveien.
Afghanistan er et av verdens fattigste land, som gjennom generasjoner har vært preget av indre og ytre konflikter. Landet var okkupert av Sovjetunionen fra 1979 til 1989. I 2001 innvaderte USA landet og styrtet Taliban som satt ved makten. Siden da har internasjonale styrker, der Norge har deltatt med militært personell, vært i krig med Taliban.
Navnet Afghanistan springer ut av folkegruppen afghanere, samt etterleddet -stan, persisk for 'land'. Afghanistans nasjonalsang er Daa watan Afghanistan di ('Dette landet er Afghanistan').
Geografi og miljø
Afghanistans landareal er 647 500 km2. Landet domineres av den store fjellkjeden Hindu Kush, og av fjellterreng med lite vegetasjon. Lengst i nord, vest og sør er landskapet mer flatt. Landet har et typiskinnlandsklima, med varme somre og kalde vintre.
Mesteparten av befolkningen lever av enkelt jordbruk med husdyrhold, selv om bare 12 prosent av Afghanistans landområder er dyrkbart. Noen steder har man maktet å videreføre planting av frukttrær som før de siste tiårenes krigshandlinger ga mange familier inntekter, og som la grunnlaget for en betydelig konserveringsindustri. Mange steder er landets betydelige barskogområder påført store skader. Det samme gjelder mandel- og nøttetrær som har vært viktige både for lokalbefolkningen og for dyr.
Krig og stor fattigdom har også skapt betydelige miljøutfordringer mange steder i Afghanistan. Ujevn vanntilførsel, mangel på renseanlegg og svake sanitære forhold utgjør fortsatt stor fare for liv og helse. Usikret oppbevaring av kjemikalier og avrenning fra søppelanlegg og landbruk gir også miljø- og helseproblemer.
Les mer om Naturgeografi i Afghanistan, Klima i Afghanistan, Dyreliv i Afghanistan og Planteliv i Afghanistan.
Folk og samfunn
Afghanistan har om lag 31 mill. innbyggere (2012). Landet har en svært ung befolkning, hvorav halvparten er under 15 år.
De største befolkningsgruppene utgjøres av pashtunere (ca. 45 pst.), tadsjikere (ca. 25 pst.), usbekere (ca. 10 pst) og hazarer (ca. 8 pst.). Den etniske tilhørigheten er sterk, og svekker den nasjonale identitet. Om lag 36 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Nomadene, kuchiene, er den fattigste befolkningsgruppen. Kritisk er situasjonen også for et stadig større antall internt fordrevne afghanere.
Befolkningen består hovedsakelig av sunnimuslimer. De to offisielle språkene er pashto og dari. Det praktiseres stor grad av adskillelse mellom menn og kvinner, og menneskerettighetssituasjonen er svært vanskelig for kvinner. I en undersøkelse fra Oxfam i 2011 oppgir 87 prosent av afghanske kvinner at de har blitt utsatt for fysisk vold, voldtekt og/eller tvangsekteskap.
Les mer om Afghanistans befolkning.
Stat og politikk
Afghanistan er en islamsk republikk med president og to visepresidenter. Disse velges i direkte valg for en periode på fem år, med mulighet for å bli gjenvalgt én gang. Presidenten er også leder av regjeringen; han utnevner statsrådene, som må godkjennes av nasjonalforsamlingen, Meli Shura.
Afghanistans president Hamid Karzai, har fungert som interimpresident siden 2001/02, og ble gjenvalgt i 2009.
Administrativt er Afghanistan inndelt i 34 provinser. Provinsene styres av en regjeringsutnevnt guvernør, men mye av stridighetene i afghansk politikk ligger i at så vel politikere som administrativt personell har større lojalitet overfor lokale klanledere enn overfor regjeringen i Kabul som generelt har begrenset kontroll utenfor hovedstaden.
Befolkningen har tradisjon for lokalt selvstyre basert på familiedynastier og stammeledere, og hjemlige stridigheter har i utstrakt grad vært forsøkt løst gjennom såkalte jirgaer, rådsforsamlinger hvor lokalsamfunnets eldste har avgjørende innflytelse og hvor drøftinger fram til konsensus står sentralt.
Domstolvesenet har tre nivåer, med høyesterett som øverste instans; dens ni dommere utnevnes av presidenten, og godkjennes av nasjonalforsamlingen, med en funksjonstid på 10 år. Domstolene er ifølge den nye grunnloven uavhengige av både den lovgivende og den utøvende makt. Domsavsigelser som medfører dødsstraff må godkjennes av presidenten. Den nye grunnloven slår fast at ingen av landets lover må være i strid med islam, men grunnloven er ikke basert på sharia-regler.
Les mer om Afghanistans politiske system, Afghanistans internasjonale forbindelser, Afghanistans forsvar, se oversikt over statsoverhoder i Afghanistan.
Historie
Nyere afghansk historie er dominert av pashtunske stammer, som under ledelse av Ahmed Shah Durrani skapte et rike med base i Kandahar sør i landet. Under Durranis styre ble grensen trukket mot Pakistan, en grensefastsettelse som pakistanske myndigheter fortsatt bestrider. Hovedstaden ble i 1776 flyttet fra Kandahar til Kabul, og Afghanistan ble i årene som fulgte i utstrakt grad et bufferområde mellom britisk og russisk imperialisme.
Afghanistan oppnådde nasjonal uavhengighet fra Storbritannia 19.august 1919, og var formelt et monarki fram 1978 da Afghanistans demokratisk republikk ble etablert.
Den modernisering som landets konge fra 1933, Mohammad Zahir Shah, gjennomførte fra midten av 1960-tallet ble brutt da kongen i 1973 ble avsatt gjennom et statskupp. År med borgerkrig og skarpe indre motsetninger fulgte, og i julehelgen 1979 rykket sovjetiske soldater inn i Afghanistan, angivelig etter anmodning fra daværende makthavere. De såkalte mujahedin kjempet mot invasjonsstyrkene, med støtte fra Pakistan, Saudi-Arabia og USA. Etter nær 10 års okkupasjon ble de sovjetiske styrkene trukket ut, og etterlot seg store militære og sivile tap samt omfattende materielle ødeleggelser.
De kaotiske årene som fulgte ga Taliban-militsen muligheten for å fremstå som garantist for ro og orden, og fra 1996 hadde de religiøse ekstremistene kontroll over det meste av landet. I flere år fikk organisasjonen al-Qaida ha treningsleire i landet mot at de finansierte mye av Talibans virksomhet. Få uker etter al-Qaidas angrep på USA, 11. september 2001, ble Afghanistan angrepet av en internasjonal allianse, som under amerikanske ledelse raskt nedkjempet Taliban-styrkene.
Parallelt med at Taliban gradvis har gjenvunnet slagkraft, og vært i stand til å påføre myndighetene og de utenlandske styrkene mange blodige anslag, har president Karzai ved flere anledninger vist til angivelige fredsforhandlinger med den del av Taliban som han mener er åpen for samtaler. Det synes imidlertid klart at det er tale om sonderinger som har gitt få konkrete resultater, og alt tyder på at Taliban motsetter seg reelle forhandlinger så lenge utenlandske militære styrker er i landet.
Les mer om Afghanistans historie.
Økonomi og næringsliv
Afghansk økonomi har gjennom tiår lidd under krigshandlinger, vanstyre og korrupsjon. Jordbrukspotensialet har vært lite utnyttet som følge av utstrakt fattigdom, dårlig infrastruktur og minelagte områder. Utenlandske investorer har av samme årsaker vært lite interessert i å gjenoppbygge bedrifter eller satse på utvinning av de mange mineraler, blant annet jern og kobber, samt olje- og gassressurser som Afghanistan besitter.
Positive tegn fra 2008 av fikk en alvorlig knekk to år senere da en av landets fremste banker måtte reddes av Sentralbanken etter omfattende korrupsjon og misbruk av bankens aktiva. Det internasjonale valutafondet (IMF) og de fremste utenlandske giverne holdt i et år tilbake lån og annen økonomisk støtte.
Enigheten om at de utenlandske militære styrkene skal trekkes ut i 2014 har medført at afghanske myndigheter har trappet opp sine anstrengelser for økte utenlandske investeringer i landet. Sentralt i dette bildet står Kina og India som begge har finansiert utviklingsprosjekter i Afghanistan over flere år, samtidig som selskaper fra Kuwait, De forente arabiske emirater og Tyrkia vurderes for utnyttelse av landets olje- og gass- forekomster.
Viktig er også Irans finansiering av oljeleting gjennom Afghanistan mot markeder i det østlige Asia. Samtidig nyter Afghanistan i økende grad godt av alternativer til de tradisjonelle transportlinjer gjennom Pakistan, herunder videreføring og opprustning av jernbaneforbindelsen med Usbekistan.
Les mer om Økonomi og næringsliv i Afghanistan, Jordbruk i Afghanistan, Bergverk i Afghanistan, Industri i Afghanistan, Utenrikshandel i Afghanistan og Samferdsel i Afghanistan.
Kunnskap og kultur
Mer enn 30 år med krig og konflikt har ødelagt mye av utdanningssystemet i Afghanistan, og landet har en omfattende analfabetisme. Under Taliban-regimet ble jenter nektet skolegang og også for menn var utdanningstilbudet svært mangelfullt. Undersøkelser i 2002-03 viste at bare hver annen afghansk mann kunne lese og skrive, mens hele 80 pst av kvinnene var analfabeter. Siden da har utdanningssystemet stått sentralt i gjenoppbyggingen av Afghanistan og fredsprosessen i landet. UNESCO og andre FN-organisasjoner har vært særlig aktive, med økonomisk og faglig støtte fra bl.a. Norge. Mens om lag en million barn gikk på skole i 2001 var antallet i 2010 over sju millioner.
Mange år med krig og ødeleggelser har tæret på Afghanistans rike kulturarv, men landet kan fortsatt fremvise enestående kulturskatter fra perioder under buddhismen så vel som tiden under islamsk styre. Statuer, særegne arkitektoniske kuppelbygninger, praktfulle minareter, rik billed- og malerkunst er sentrale stikkord for en kulturarv som i det minste delvis har overlevd forvitring og voldelige anslag.
Afghanistan har en rik teatertradisjon basert på gateopptredener hvor fortellerne, supplert av sanger og ballader, resiterer på en syngende måte dikt om krigsherrer og religiøse helter - deres liv og gjerninger.
Musikk, som annen kulturutfoldelse, var sterkt undertrykt da Taliban kontrollerte det meste av Afghanistan. Nå kommer musikktradisjonene til uttrykk med stor variasjon, etnisk og regionalt. Mest populære er luttinstrumenter i ulike varianter, men man møter også fløyter, trommer, munnharpe og forskjellige rytmeinstrumenter. Indisk populærmusikk er ganske utbredt og på utesteder med mer «moderne» tilsnitt vil en kunne høre vestlig populærmusikk. Men også steder som dette vil oftest være litt forsiktige, dels av respekt for islamsk ortodoksi som er ganske utbredt, dels for ikke å provosere fram ekstreme, voldelige reaksjoner mot vestlig livsstil.
Les mer om Skole og utdanning i Afghanistan, Massemedia i Afghanistan, Afghanistans litteratur, Kunst og arkitektur i Afghanistan, Musikk i Afghanistan og Teater i Afghanistan.
Afghanistan og Norge
Ved årsskiftet 2001/02 åpnet Norge ambassade i Kabul, og ble dermed et av de første land med fast representasjon i landet. Noe senere etablerte Afghanistan ambassade i Oslo, med hele Norden som nedslagsfelt. Ambassade-opprettelsen i Kabul falt sammen med at Norge i 2002 etterfulgte Sveits som leder av Afghan Support Group (ASG), et uformelt solidaritetsforum bestående av EU og 15 land.
Siden 2003 har Afghanistan vært blant de største mottakerne av norsk bistand, og den årlige rammen for utviklingssamarbeidet mellom de to land har for årene 2008-12 vært 750 mill.kroner. Inkludert den militære støtten som har vært underlagt FN-mandat, 500-750 norske soldater/offiserer og en betydelig mengde materiell, vil de årlige norske bevilgningene til landet ligge i størrelsesorden to milliarder kroner ut 2014. Norge har bidratt med tropper til den internasjonale styrken International Security Assistance Force (ISAF) siden NATO tok over kommandoen for ISAF i desember 2002. ISAF ble opprettet etter vedtak i FNs Sikkerhetsråd, etter anmodning fra afghanske myndigheter.
Fra 2005 og fram til 1.oktober 2012 hadde Norge ledelsen av stabiliseringslaget Provincial Reconstruction Team (PRT) i Meymaneh, hovedstaden i Faryab-provinsen nord i Afghanistan. På det meste har det vært mer enn 500 norske militære i Afghanistan, og i alt har vel 9 000 norske militære tjenestegjort i landet i perioden 2002-12
Som følge av betydelig reduksjon i den militære innsatsen gjennom 2012-14 vil det norske støttebeløpet fra 2015 bli om lag halvert, med klar overvekt av støtte til sivil oppbygging av det afghanske samfunnet. Samtidig har man fra norsk side gjort det klart at betydelig bistand til landet utover 2014 forutsetter at afghanske myndigheter skjerper kampen mot korrupsjon og bedrer menneskerettighetenes kår, herunder kvinners situasjon.
Opplæring og kompetanseoverføring har siden 2002 vært sentrale stikkord i det norske engasjementet i Afghanistan. Dette gjelder den militære innsatsen og tjenesten til norsk politipersonell, som over flere år har vært engasjert i landet. Det gjelder også prosjektarbeid primært knyttet til helse, undervisning, bedring av kvinners situasjon, menneskerettigheter, arbeid mot korrupsjon og utvikling av godt styresett samt bygging av infrastruktur. Norske frivillige organisasjoner har over flere tiår drevet omfattende innsats Afghanistan. Prioriterte innsatsområder har vært, og er, helse, undervisning, rettighetsarbeid og minerydding, foruten tradisjonell overlevelsesbistand til særlig sårbare grupper som syke, kvinner, barn, mineofre, flyktninger og internt fordrevne mer generelt.
Mens det aller meste av Norges militære engasjement i Afghanistan avvikles i 2014 vil det sivile samarbeidet mellom landene fortsette utover nevnte tidspunkt. Dette ble slått fast da statsminister Jens Stoltenberg og Afghanistans president Hamid Karzai i februar 2013 undertegnet en samarbeidsavtale i Oslo. I avtalen forplikter norske myndigheter seg som en langsiktig støttespiller for Afghanistan.
Avtalen er basert på gjensidige forpliktelser. Mens Norge fortsatt vil gi utviklingsbistand, må afghanske myndigheter styrke innsatsen for menneskerettigheter, kvinners rettigheter, styresett og korrupsjonsbekjempelse. Norge vil opprettholde den årlige støtten på 750 millioner kroner fram til 2017. De prioriterte områdene er utdanning, godt styresett og landsbygdutvikling. Innenfor disse områdene er kvinners rettigheter og korrupsjonsbekjempelse viktige hensyn.