Afghanistan er et land i det sentrale Asia. Det er uten kystlinje og omkranset av Iran, Pakistan, Tadsjikistan, Kina, Usbekistan og Turkmenistan.
Området var gjennom middelalderen dominert av muslimske hærer og mongolske kongedømmer, og det var også kjent fra Aleksander den stores tid som gjennomgangsområde for deler av den viktige Silkeveien.
Afghanistan er et av verdens fattigste land, og har gjennom generasjoner har vært preget av indre og ytre konflikter. Landet var okkupert av Sovjetunionen fra 1979 til 1989. Etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 invaderte en styrke ledet av USA landet og styrtet Taliban som satt ved makten. Siden da var internasjonale styrker, herunder norsk deltakelse med militært personell, i krig med Taliban. Da internasjonale styrker trakk seg ut av Afghanistan i august 2021 tok Taliban over makten fullstendig, og gjorde om landet fra en republikk til et islamsk emirat. Taliban-styret er ikke internasjonalt anerkjent, men er likevel Afghanistans fungerende regime som verden i praksis må forholde seg til.
Navnet Afghanistan springer ut av folkegruppen afghanere, samt etterleddet -stan, persisk for 'land'. Afghanistans nasjonalsang er Daa watan Afghanistan di ('Dette landet er Afghanistan').
Geografi og miljø
Afghanistans landareal er 647 500 kvadratkilometer. Landet domineres av den store fjellkjeden Hindu Kush, og av fjellterreng med lite vegetasjon. Lengst i nord, vest og sør er landskapet mer flatt. Landet har et typisk innlandsklima, med varme somre og kalde vintre.
En stor del av befolkningen lever av enkelt jordbruk med husdyrhold, selv om bare tolv prosent av Afghanistans landområder er dyrkbare. Noen steder har man maktet å videreføre planting av frukttrær, som før de siste tiårenes krigshandlinger ga mange familier inntekter, og la grunnlaget for en betydelig konserveringsindustri. Mange steder er landets betydelige barskogområder påført store skader. Det samme gjelder mandel- og nøttetrær, som har vært viktige både for lokalbefolkningen og dyr.
Krig og stor fattigdom har også skapt betydelige miljøutfordringer mange steder i Afghanistan. Ujevn vanntilførsel, mangel på renseanlegg og svake sanitære forhold utgjør fortsatt stor fare for liv og helse. Usikret oppbevaring av kjemikalier og avrenning fra søppelanlegg og landbruk gir også miljø- og helseproblemer.
- Les mer om Afghanistans geografi, Dyreliv i Afghanistan og Planteliv i Afghanistan.
Folk og samfunn
Afghanistan hadde i 2021 om lag 37,5 millioner innbyggere. Landet har en svært ung befolkning; 40 prosent er under 15 år.
Landet er etnisk sammensatt, og de største befolkningsgruppene utgjøres av pashtunere (rundt 45 prosent), tadsjikere (25 prosent), hazarer (10 prosent), usbekere (9 prosent), turkmenere (3 prosent) og balutsjere (3 prosent). Den lokale etniske tilhørigheten er sterk og påvirker den nasjonale identitet. 72 prosent av befolkningen levde under FNs fattigdomsgrense i september 2021, og FNs utviklingsprogram fryktet at 97 prosent kunne falle under grensen fram til midten av 2022 på grunn av landets politiske og økonomiske krise.
Nomadene, kuchiene, er den fattigste befolkningsgruppen. Kritisk er situasjonen også for et stort antall internt fordrevne afghanere.
Befolkningen består hovedsakelig av sunnimuslimer. De to offisielle språkene er pashto og dari. Menn og kvinner lever i stor grad adskilt, og ulike meningsmålinger viser at Afghanistan er verdens verste land å leve i for kvinner. I en undersøkelse fra Oxfam i 2011 oppga 87 prosent av afghanske kvinner at de har blitt utsatt for fysisk vold, voldtekt og/eller tvangsekteskap.
I deler av Afghanistan er helsesituasjonen kritisk, særlig for folk i utkantstrøk og for internflyktninger. Lungeinfeksjoner, diaré (særlig i sommerhalvåret), muskel- og skjelettplager, hudinfeksjoner, parasitter, mangelsykdommer og underernæring preger sykdomsbildet for svært mange. Særlig er barn og gravide utsatt. HIV/AIDS er også utbredt, og landet ble hardt rammet av Covid-19-pandemien.
- Les mer om Afghanistans befolkning.
Stat og politikk
Taliban opprettet i august 2021 et islamsk emirat, med en overgangsregjering som ingen land eller FN så langt har anerkjent. Talibans øverste leder, Hibatullah Akhundzada, fungerer som landets statsoverhode.
Afghanistan var inntil 15. august 2021 en islamsk republikk ledet av presidenten og to visepresidenter. Disse ble valgt i direkte valg for en periode på fem år, med mulighet for å bli gjenvalgt én gang. Presidenten var også leder av regjeringen og utnevnte statsrådene, som måtte godkjennes av nasjonalforsamlingen, Meli Shura. I 2014 overtok Ashraf Ghani som landets president etter Hamid Karzai, som først ble innsatt av de USA-ledede okkupasjonsstyrkene. Ashraf Ghani ble gjeninnsatt i 2019 etter et omstridt valg, men forlot landet og frasa seg presidentembetet da Taliban inntok Kabul i 2021.
Administrativt er Afghanistan inndelt i 34 provinser. Hver provins styres av en regjeringsutnevnt guvernør. Et stridstema i afghansk politikk er at politikere og administrativt personell gjerne har større lojalitet overfor lokale klanledere enn til regjeringen i Kabul, som generelt har begrenset kontroll utenfor hovedstaden. Taliban har videreført systemet med provins og distriktsadministrasjoner.
Befolkningen har tradisjon for lokalt selvstyre basert på familiedynastier og stammeledere, og hjemlige stridigheter har i utstrakt grad vært forsøkt løst gjennom såkalte jirgaer, rådsforsamlinger hvor lokalsamfunnets eldste har avgjørende innflytelse, og hvor drøftinger fram til konsensus står sentralt.
Domstolvesenet har tre nivåer, med høyesterett som øverste instans; dens ni dommere utnevnes av presidenten og godkjennes av nasjonalforsamlingen, med en funksjonstid på ti år. Domstolene er ifølge grunnloven uavhengige av både den lovgivende og den utøvende makt. Domsavsigelser som medfører dødsstraff må godkjennes av presidenten. Den nye grunnloven slår fast at ingen av landets lover må være i strid med islam, men grunnloven er ikke basert på sharia. Taliban annonserte høsten 2021 at de vil utvikle en ny grunnlov, basert på sharia.
Fra 18. juni 2013 overtok afghanske politi- og forsvarsstyrker formelt ansvaret for sikkerheten i landet fra den internasjonale ISAF-styrken, men landet har også etter dette hatt et stort, internasjonalt nærvær. Uttrekking av internasjonale styrker startet i mai 2021 og ble avsluttet 1. september 2021.
- Les mer om Afghanistans politiske system, Afghanistans internasjonale forbindelser, Afghanistans forsvar og Afghanistans statsoverhoder.
Historie
Nyere afghansk historie er dominert av pashtunske stammer, som under ledelse av Ahmed Shah Durrani skapte et rike med base i Kandahar sør i landet. Under Durranis styre ble grensen trukket mot Pakistan, en grensefastsettelse som fortsatt er omstridt. Hovedstaden ble i 1776 flyttet fra Kandahar til Kabul, og Afghanistan ble i årene som fulgte i utstrakt grad et bufferområde mellom britisk og russisk imperialisme.
Afghanistan oppnådde nasjonal uavhengighet fra Storbritannia 19. august 1919 og var formelt et monarki fram til 1978 da Afghanistans demokratiske republikk ble etablert.
Den modernisering som landets konge fra 1933, Mohammad Zahir Shah, gjennomførte fra midten av 1960-tallet, ble avbrutt i 1973 da kongen ble avsatt gjennom et statskupp. År med borgerkrig og skarpe indre motsetninger fulgte, og i julehelgen 1979 rykket sovjetiske soldater inn i Afghanistan, angivelig etter anmodning fra daværende makthavere. De såkalte mujahedin kjempet mot invasjonsstyrkene, med støtte fra Pakistan, Saudi-Arabia og USA. Etter nær ti års okkupasjon ble de sovjetiske styrkene trukket ut. De etterlot seg store militære og sivile tap samt omfattende materielle ødeleggelser.
De kaotiske årene som fulgte ga den religiøst fundamentalistiske Taliban-militsen anledning til å fremstå som garantist for ro og orden, og fra 1996 hadde de kontroll over det meste av landet. Terrororganisasjonen al-Qaida opprettholdt treningsleirene de hadde etablert under krigen mot Sovjetunionen. Få uker etter al-Qaidas angrep på USA den 11. september 2001 ble Afghanistan angrepet av en internasjonal allianse, som under amerikansk ledelse raskt nedkjempet Taliban-styrkene.
Ved et afghansk stormøte i FN-regi ble det i desember 2001 dannet en provisorisk regjering dominert av den tadsjik-ledede Nordalliansen, med pashtuneren Hamid Karzai som regjeringssjef. I januar 2004 ble det vedtatt en ny grunnlov av en rådsforsamling på 502 medlemmer, derav 100 kvinner.
Utviklingen siden 2013 viste at Taliban og andre motstandsgrupper vant fremgang og i økende grad maktet å utfordre afghanske sikkerhetsstyrker. Dette skyldtes dels tilbaketrekningen av allierte styrker fra landet, dels en markert økning i antallet fremmedkrigere som oppsøkte afghansk territorium, særlig fra og via Pakistan, dels motstand mot det som ble oppfattet som en invasjon og også kritikk av korrupsjon og nepotisme i regjeringsapparatet.
I februar 2020 inngikk USA og Taliban en tilbaketrekningsavtale, hvor USA skulle trekke sine styrker ut av Afghanistan innen 1. mai 2021, i bytte mot at Taliban forsikret at de ikke ville huse terrorister som utgjorde en fare for USA og dets allierte. Fredsavtalen la også grunn for samtaler mellom Taliban og den afghanske regjeringen, men begge parter videreførte sine militære aktiviteter. Taliban gjennomførte en rekke terroraksjoner mens samtalene foregikk, og i større grad enn tidligere var disse rettet mot sivilbefolkningen, blant annet gjennom tidsinnstilte bomber på tilfeldige busser og biler i hovedstaden Kabul. I takt med tilbaketrekking av internasjonale styrker fra mai 2021 tok Taliban kontroll over en rekke nye distrikt og inntok grenseposter mot Iran og Turkmenistan. Den 15. august 2021 falt Kabul etter at president Ghani forlot landet, med påfølgende kaos og evakuering av internasjonale styrker og sivile.
Økonomi og næringsliv
Afghanistans økonomi har gjennom tiår lidd under krigshandlinger, vanstyre og korrupsjon. Jordbrukspotensialet har vært lite utnyttet som følge av utstrakt fattigdom, dårlig infrastruktur og minelagte områder. Utenlandske investorer har av samme årsaker vært lite interessert i å gjenoppbygge bedrifter eller satse på utvinning av de mange mineraler, blant annet jern og kobber, samt olje- og gassressurser som Afghanistan besitter.
Om rammebetingelsene bedres, kan gruvesektoren bli hovedpilaren i en økonomisk utvikling samt kunne finansiere nasjonal sikkerhet og stabilisere landets politiske system. Men fallhøyden er stor; økende inntekter fra gruvevirksomheten kan gi økt korrupsjon, styrke tvilsomme investorer og forsterke grunnlaget for væpnet konflikt.
Verdensbankens tall viste i 2012 at om lag 95 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP) kom fra bistand og militær tilstedeværelse. Resultatene av omfattende bistandsinnsats er diskutable og omstridte, men særlig innen helse og utdanning er resultatene betydelige. Et økende antall afghanere har fått skolegang og helsehjelp, og mest markant er bedringen for kvinner og jenter.
Som følge av at utenlandske militære styrker reduserte sin tilstedeværelse fra 2014, trappet afghanske myndigheter opp sine anstrengelser for økte utenlandske investeringer i landet. Sentralt i dette bildet står Kina og India, som begge har finansiert utviklingsprosjekter i Afghanistan over flere år, samtidig som selskaper fra Kuwait, De forente arabiske emirater og Tyrkia ble vurdert for utnyttelse av landets olje- og gassforekomster.
I 2002 ble det introdusert en ny valuta med samme navn som den gamle myntenheten fra 1925: afghani. Men praktisk sett har også bruken av den amerikanske dollaren vært svært vanlig i landet de siste årene. I november 2021 forbød Taliban all bruk av utenlandsk valuta. Siden Taliban-regimet, og dermed den fungerende afghanske statsadministrasjonen, ikke har tilgang på landets valutareserver i utlandet, gikk den afghanske staten høsten 2021 i praksis konkurs. Statsansatte fikk ikke utbetalt lønn, og ytterligere mange familier ble kastet ut i fattigdom og nød.
Kunnskap og kultur
Mer enn 30 år med krig og konflikt har ødelagt mye av utdanningssystemet i Afghanistan, og landet har en omfattende analfabetisme. Under Taliban-regimet ble jenter formelt nektet skolegang, men mange gikk i hjemmeskoler støttet av frivillige organisasjoner, også for menn var utdanningstilbudet svært mangelfullt. Undersøkelser i 2002–2003 viste at bare 50 prosent av afghanske menn kunne lese og skrive, mens hele 80 prosent av kvinnene var analfabeter.
Siden da har utdanningssystemet stått sentralt i gjenoppbyggingen av Afghanistan og fredsprosessen i landet. UNESCO og andre FN-organisasjoner har vært særlig aktive, med økonomisk og faglig støtte fra blant annet Norge. Mens om lag én million barn gikk på skole i 2001 var antallet i 2010 anslått til over sju millioner.
Mange år med krig og ødeleggelser har tæret på Afghanistans rike kulturarv, men landet kan fortsatt fremvise enestående kulturskatter fra perioder under buddhismen så vel som tiden under islamsk styre. Statuer, særegne arkitektoniske kuppelbygninger, praktfulle minareter, rik billed- og malerkunst er sentrale stikkord for en kulturarv som i det minste delvis har overlevd forvitring og voldelige anslag.
Afghanistan har en rik teatertradisjon basert på gateopptredener hvor fortellerne, supplert av sanger og ballader, resiterer på en syngende måte dikt om krigsherrers og religiøse helters liv og gjerninger.
Musikk, som annen kulturutfoldelse, var sterkt undertrykt da Taliban kontrollerte det meste av Afghanistan. Etter 2001 kom musikktradisjonene til uttrykk med stor variasjon, etnisk og regionalt. Mest populært var luttinstrumenter i ulike varianter, men også fløyter, trommer, munnharpe og forskjellige rytmeinstrumenter ble mye brukt. Indisk populærmusikk var ganske utbredt, og på utesteder med mer «moderne» tilsnitt kunne en høre vestlig populærmusikk. Men også steder som dette var oftest litt forsiktige, dels av respekt for islamsk ortodoksi som er ganske utbredt, dels for ikke å provosere fram ekstreme, voldelige reaksjoner mot vestlig livsstil. Siden Talibans maktovertakelse i august 2021 har nesten hele musikklivet stoppet opp.
- Les mer om Skole og utdanning i Afghanistan, Media i Afghanistan, Afghanistans litteratur, Kunst og arkitektur i Afghanistan, Musikk i Afghanistan og Teater i Afghanistan.
Afghanistan og Norge
Ved årsskiftet 2001/2002 åpnet Norge ambassade i Kabul, og ble dermed et av de første landene med fast representasjon i landet. Noe senere etablerte Afghanistan ambassade i Oslo, med Norden som nedslagsfelt. Den norske ambassaden ble imidlertid stengt da Taliban overtok i 2021.
Siden det norske engasjementet i Afghanistan ble innledet i 2001 har Norges samlede kostnader ved den militære og bistandsmessige innsatsen i landet fram til 2015 beløpt seg til om lag 20 milliarder kroner. Ifølge rapporten av 6. juni 2016, etter evalueringen av Norges militære og sivile innsats i Afghanistan, har 11,5 milliarder kroner vært brukt til militære formål og 8,4 milliarder på sivil innsats. Fra 2003 har Afghanistan vært blant de største mottakerne av norsk bistand, og den årlige rammen for utviklingssamarbeidet mellom de to landene for årene 2008–2012 var på 750 millioner kroner. Inkludert den militære støtten som har vært underlagt FN-mandat, 500–750 norske soldater/offiserer og en betydelig mengde materiell, lå de årlige norske bevilgningene til landet i størrelsesorden to milliarder kroner ut 2014.
Norge har bidratt med tropper til den internasjonale styrken International Security Assistance Force (ISAF) siden NATO overtok kommandoen for ISAF i desember 2002. Fra 2005 og fram til 1. oktober 2012 hadde Norge ledelsen av stabiliseringslaget Provincial Reconstruction Team (PRT) i Meymaneh, hovedstaden i Faryab-provinsen nord i Afghanistan. I Kabul trente og mentorerte norske spesialstyrker en afghansk antiterror politienhet, Crisis Response Unit 222. På det meste var det om lag 600 norske militære i Afghanistan, og nær 10 000 norske militære har tjenestegjort i landet i perioden 2002–2015. Ti norske soldater har mistet livet under krigshandlinger i Afghanistan.
Norske frivillige organisasjoner, i første rekke Kirkens Nødhjelp og Afghanistankomiteen, har over flere tiår drevet omfattende innsats i landet.
I 2021 bodde 17 391 afghanere og 4970 norskfødte med afghanske innvandrerforeldre i Norge.