Et vannskille er grensen mellom to vassdrag eller elvers nedbørsfelt. Regn som faller på hver side av et vannskille vil renne i hver sin retning, ende opp i ulike bekker og elver og vil til slutt noen ganger ende opp i ulike hav.
Ordet brukes også i overført betydning om andre typer tydelige skiller, for eksempel mellom to tidsperioder, begreper eller ideer.
Et vannskille er i liten skala skillelinjen som er trukket langs de høyeste punktene på et høydedrag i fjellet mellom to vassdrag.
Terrenget påvirker luftstrømmene i atmosfæren og har derfor stor betydning for det lokale været. En høy fjellkjede men også lavere høydedrag vil påvirke været slik at det kan bli forskjellig på le- og luvsiden. For å markere hvor et slikt værskille forekommer, blir begrepet «vannskillet» benyttet.
I værvarsler fra Meteorologisk institutt ble «vannskillet» brukt som betegnelse på værskillet mellom Vestlandet og Østlandet (øst og vest for vannskillet, det vil i grove trekk si Langfjella og Jotunheimen) og mellom Østlandet og Trøndelag (nord og sør for vannskillet, det vil si fjellstrøkene Strynefjellet-Trollheimen- Dovrefjell-Svenskegrensa). Nedbør som faller midt på dette vannskillet vil enten følge vassdragene øst-/sørover mot Oslofjorden/Skagerrakskysten, eller vest-/nordover mot Vestlandet/Trøndelag.
I Nord-Norge (Nordland og Troms) følger vannskillet grovt sett riksgrensa mot Sverige, mens det i Finnmark ikke er så markerte grensefjell og dermed et mer utydelig vannskille. Elvene på norsk side renner ut i Norskehavet. Elvene på svensk side av vannskillet renner ut i Østersjøen.
Siden det har vist seg at mange som befinner seg i fjellheimen i Sør-Norge har vansker med å plassere vannskillet i geografien, benyttes dette uttrykket nå lite i værmeldingene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.