Foto av eplepressing
Epler blir presset på en sidergård i Ampleforth, nord for York i Storbritannia.
Foto av eplepressing
Av /Reuters/NTB.

Sider er eplevin i varierende alkoholstyrke og søthetsgrad, vanligvis mellom 2,5 og 7 volumprosent og relativt tørr. Det er betydelig produksjon av sider i Frankrike og Storbritannia, samt en del i Sverige.

Faktaboks

Uttale
sˈider
Også kjent som
cider

I Norge har produksjon av sider lenge primært vært til eget forbruk i områdene der det er kommersiell dyrking av eple. Etter at en endring i alkoholloven i 2016 førte til at salg direkte fra produsent ble lov, har flere titalls relativt små produsenter kommet på markedet.

Produksjonsmetode

Foto av en eplegård
En fransk eplebonde inspiserer en tønne som brukes til å lagre sider på gården sin i Riec-sur-Belon i Bretagne i Frankrike. Sider er spesielt populært i de franske regionene Normandie og Bretagne.
Foto av en eplegård
Av /Reuters/NTB.

Sider lages ved å knuse og presse epler til eplemost, som så får gjære. Eplemosten kan enten gjæres med naturlig gjær som sitter på epleskallet, eller ved tilsetting av en egnet gjær for et bedre kontrollert forløp og resultat. For enda bedre kontroll på resultatet kan kaliumdisulfitt tilsettes for å drepe vill gjær og bakterier slik at en kommerisell sidergjær kan tilsettes senere. Etter endt primærgjæring kan sideren gjennomgå en malolaktisk gjæring hvor eplesyre blir omdannet til melkesyre som har en mindre skarp smak. Tilsetting av kaliumdisulfitt kan forhindre den malolaktiske gjæringen.

Sidertyper

Flasker som inneholder eplesider, stilt ut på et bord, på rad og rekke.

Ulike typer sider laget av epler fra en gård i Storbritannia.

Foto av flasker med sider
Av /Reuters/NTB.

Tradisjonell sider er vanligvis tørr siden epler ikke inneholder komplekse sukkere eller sukkeralkoholer, slik at alt sukkeret blir til alkohol. Det finnes likevel unntak fra Frankrike og Storbritannia hvor en spesiell produksjonsmetode kalt keeving fjerner så mye av de andre næringsstoffene gjæren trenger, at den ikke klarer å spise opp alt sukkeret. Tradisjonell sider er også normalt uten kullsyre eller svakt musserende. Den blir også gjerne laget med siderepler, som kan være både ekstra sure og bitre.

Moderne sider kan ved bruk av nyere produksjonsmetoder både ha sødme og kullsyre. Ved bruk av konserveringsmidler som kaliumdisulfitt og kaliumsorbat vil gjæringen stoppe, mens det er sukker igjen eller forhindres fra å starte på nytt om mer sukker tilsettes. Kullsyren må da tilsettes kunstig på trykktank før eventuell tapping til flasker. Svensk sider er også oftest tilsatt naturlig eller kunstig aroma.

Is-sider

Is-sider er en nyere canadisk oppfinnelse fra 1989, inspirert av produksjonsmetoder fra isvin. Den produseres ved å gjære høykonsentrert eplemost gjennom fryseprosesser. Konsentreringen foregår enten på samme måte som isvin, altså at frosne epler presses slik at mesteparten av vannet forblir frossent inni eplet. Alternativt fryses en normal eplemost som så får tine til det punktet der den konsentrerte mosten kan skilles fra det frosne vannet. Den konsentrerte mosten får så gjære, men siden den inneholder for mye sukker til at gjæren klarer å konvertere alt til alkohol, beholder den en veldig høy andel sukker. Etter canadisk definisjon skal is-sider ha mellom 7 og 13 prosent alkohol og minimum 130g sukker per liter, den har dermed karakteristikkene til en dessertvin og drikkes på samme måte.

Destillering

Eplesider
Av .

Destillert sider gir eplebrennevin, hvorav det mest kjente produkt er calvados fra Normandie. Ved å frysedestillere ferdig utgjæret sider, får man applejack. Siden dette er etter gjæring vil den ikke inneholde sukker og ligner derfor på en form for brennevin selv om den ikke er destillert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg