religion i USA

Lenge gjaldt skillet mellom kirke og stat først og fremst de føderale myndighetene. Delstater hadde forskjellige lover og tradisjoner for religion. De fleste delstatene ble formet av protestantisk kristendom. I 1947 avgjorde Høyesterett at skillet skulle gjelde også på delstatsnivå. Dette fikk følger for flere saker. Høyesterett bestemte i 1961 at delstater ikke kunne kreve at borgere i offentlige stillinger hadde en religiøs tro. I 1962 og 1963 bestemte Høyesterett at offentlige skoler ikke kunne inkludere bønn og bibellesing. Dette skillet har blitt opprettholdt i en rekke saker angående den offentlige skolen og ulike myndighetsnivåer.

Omkring 70 prosent av befolkningen tilhører et kristent kirkesamfunn. Rundt 35 prosent av disse er protestanter. Andelen protestanter har gått jevnt ned fra 1960-tallet. I toppåret 1957 oppga 71 prosent at de var protestanter.

De siste tiårene har også vært preget av fremveksten av ikke-religiøse. Fra 1948 til 1967 var andelen én eller to prosent. I undersøkelser fra perioden 2020–2022 oppga over 20 prosent at de ikke hadde noen religiøs tilknytning.

Disse tallene ser voldsomme ut fordi religiøsiteten toppet seg under den kalde krigen. Men historisk sett er ikke tallet for folk uten en formell, religiøs tilknytning så høyt. I 1776 antas det for eksempel at rundt 20 prosent av befolkningen tilhørte en kirke. På 1800-tallet økte tallene jevnt blant annet på grunn av vekkelser. I tillegg er det ikke nødvendigvis en sammenheng mellom religiøs tilhørighet og religiøs aktivitet. Ofte overrapporterer folk hvor aktive de er.

Rase og etnisitet spiller en viktig rolle i det religiøse livet i USA. Afrikansk-amerikansk kristendom vokste frem på siden av hvite kristne bevegelser. Innvandrere tok med seg religiøse tradisjoner fra hjemlandet. De fleste kirkesamfunn mistet sin etniske profil over tid. Ett eksempel er Den norske synode. Reformed Church in America (den reformerte kirke i Amerika), derimot, har fremdeles en overvekt av medlemmer med nederlandske aner. Små grupper som Amish har nærmest isolert seg fra den bredere befolkningen og beholdt tradisjonelt levesett.

Til tider har de nasjonale lovene fremmet innvandring fra hovedsakelig hvite, protestantiske land i Europa. Tre viktige lover er:

• 1882: Chinese Exclusion Act forbød de fleste kinesere å komme til landet. Den ble opphevet i 1943.
• 1924: National Origins Act strammet inn på innvandring fra land utenfor det protestantiske Vest-Europa.
• 1965: Immigration and Nationality Act skiftet fokus fra nasjonal opprinnelse til utdannelsesnivå og familiegjenforening.

Etter 1965 har innvandrere fra Latin-Amerika, Afrika og Asia tatt med seg sin religiøse tradisjon, enten det er islam, kristendom, hinduisme, buddhisme eller annet.

Før koloniseringen av Nord-Amerika bestod den amerikanske urbefolkningen av et stort antall ulike kulturer med stor variasjon i religionsformene.

• nordamerikanske urfolk – organisering under statlig styre
• amerikanske urfolks religion
• nordamerikanske urfolk – kulturtyper og kulturområder

Tradisjonell religion spilte en viktig rolle da urbefolkningen kjempet for å ta tilbake landområder, ressurser og kultur de hadde tapt til hvite bosettere på 1800-tallet. Aktivistene nytolket tradisjonell religion og forsøkte å danne en felles identitet med Ghost Dance-bevegelsen fra 1890-årene ledet av Wovoka. Deltakerne forsøkte å fordrive hvite bosettere og å gjenvinne de tapte områdene. Lignende skjedde på 1960-tallet med fremveksten av chicanobevegelsen, den meksikansk-amerikanske delen av borgerrettsbevegelsen. I nyere tid har American Indian Movement fått gjennom lover som beskytter urbefolkningens rett til å utøve tradisjonell religion.

Protestantisk kristendom har dominert USAs historie, siden de fleste som kom til koloniene i nordøst var fra protestantiske land som Sverige, Nederland og England.

England koloniserte områdene på Østkysten av USA fra rundt 1600. Jamestown, Virginia ble dannet i 1607 med ønske om økonomisk gevinst, men misjonsvirksomhet på vegne av den den anglikanske kirken var vanlig.

Andre kolonier ble dannet med et bevisst religiøst formål. Engelske pilegrimer ankom Massachusetts Bay-området i 1620. Disse ønsket å danne et samfunn der kirken og troen sto sentralt og ønsket å starte en ren kirke utenfor den anglikanske kirkens kontroll. Puritanerne ankom fra 1628. Pilegrimene og puritanerne knyttet tette bånd mellom kirke og stat som varte til 1830-tallet.

Andre kolonier fremhevet religiøs frihet fra starten. Rhode Island ble dannet etter at grunnleggeren Roger Williams ble tvunget ut av det puritanske Massachusetts Bay. Et annet eksempel var engelske kvekere, som grunnla Pennsylvania og fremhevet trosfrihet for alle.

Fundamentalismen gjennomgikk en delvis splittelse der de som ble til den evangelikale bevegelsen var mer politisk aktive. De opplevde sterk vekst på andre halvdel av 1900-tallet. Southern Baptist Convention, som er det største protestantiske kirkesamfunnet i USA med 15 millioner medlemmer i 2017, er en del av den nasjonale foreningen for evangelikale.

Det oppsto også nye bevegelser. Pinsebevegelsen vokste ut fra en vekkelse i Azusa Street i Los Angeles i 1906 på samme tid som fundamentalismen vokste frem i urbane sentre i byer som Chicago, Los Angeles og Philadelphia.

Evangelikal protestantisme har hatt en fleksibel og markedsorientert struktur og brukt moderne kulturelle virkemidler. Det har ført til en utpreget kjendiskultur drevet av massemedier. Stjerner har trukket til seg tusenvis av tilhørere på stadioner, solgt millioner av bøker og dannet radio- og TV-stasjoner for å fremme sakene sine. Etter andre verdenskrig ble Billy Graham den mest kjente protestanten i verden. Graham representerte evangelikal kristendom.

En del av den evangelikale bevegelsen har vært preget av fremgangsteologien som hevder at økonomisk velstand og god helse er et tegn på Guds velsignelse. Kenneth Hagin har vært en viktig representanter for dette. I motsetning til mange andre kristenledere, har Hagin og andre fremgangsteologer en relativt stor gruppe tilhengere blant ikke-hvite amerikanere.

Hvite evangelikale kristne er i hovedsak politisk konservative, selv om en minoritet av dem tilhører den politiske venstresiden. Fra 1970-tallet ble evangelikale en viktig velgergruppe for Det republikanske partiet, med varierende grad av politisk gjennomslag. Kampsakene har vært blant annet motstand mot abort, velferdsstaten og kommunismen, samt støtte til militæret og krav om å gjeninnføre bønn og bibellesing i den offentlige skolen. Gruppen Moral Majority spilte en viktig rolle i å overbevise konservative kristne om at de skulle stemme på Ronald Reagan i 1980. Mange fulgte også rådene til katolikken Phyllis Schlafly. 81 prosent av hvite evangelikale velgere stemte i 2016 på president Donald J. Trump. De fikk i løpet av hans presidentperiode betydelig økt gjennomslag, sammen med konservative katolikker. Oppnevningen av flere sterkt konservative høyesterettsdommere endte med opphevelsen av retten til abort i 2022.

Kirkesamfunn som United Methodist Church, United Church of Christ, Presbyterian Church USA og Evangelical Lutheran Church of America regnes som «mainline». Mange liberale protestanter er tilknyttet National Council of Churches og har arbeidet internasjonalt gjennom Kirkenes verdensråd. Magasinet Christian Century har vært toneangivende for liberal protestantisme. Liberale protestanter har stort sett beholdt en tradisjonell gudstjenesteform.

Fra slutten av 1800-tallet ble mange inspirert av Walter Rauschenbuschs «social gospel» (det sosiale evangelium). Teologien oppsto i en tid med høy innvandring, industrialisering og urbanisering, og fokuserte på sosiale og politiske reformer for å fremme sosial rettferdighet.

På midten av 1900-tallet var Reinhold Niebuhr en viktig formidler av liberale protestantiske verdier. Noen hvite liberale protestanter var aktive i borgerrettsbevegelsen på 1950- og 1960-tallet. Liberale protestanter har fremmet abortrettigheter, seksualundervisning i skolen, De forente nasjoner, velferdsstaten, feminisme og homofiles rettigheter.

Liberale kirker har opplevd store tap i medlemsmassen siden 1970-tallet. På midten av 1950-tallet var rundt halve USAs befolkning tilknyttet et «mainline» kirkesamfunn. I 2014 var det nasjonale tallet 14,7 prosent, og det var noen regionale variasjoner. Enkelte historikere har påpekt at selv om liberale protestantisme har mistet innflytelse over kirkelivet i USA, så har liberale protestantiske ideer vunnet fram politisk, for eksempel når det gjelder likestilling, homofiles rettigheter og De forente nasjoner.

Den katolske kirke har en lang historie i området som nå er USA. Under kolonialiseringen av Nord-Amerika var katolske misjonærer aktive. Fra 1580-årene bygde fransiskanske munker fra Spania opp misjonsstasjoner i dagens Florida. Spanjoler dannet misjonsstasjoner blant annet i områder som i dag er Arizona, Texas og New Mexico. Engelske katolikker dannet Maryland i 1632. I tillegg var trolig noen av slavene katolikker.

Antallet katolikker i USA økte på midten av 1800-tallet grunnet innvandring fra Italia og Irland. Fra 1840-tallet ankom irske katolikker, og fra 1880-årene ankom et stort antall italienske katolikker. Mange protestanter fryktet Den katolske kirke ville prøve å ta over landet gjennom innvandring. Dette preget forholdet mellom katolikker og protestanter i lang tid. 1920-tallets Ku Klux Klan aksjonerte mot de de anså som den katolske faren. I 1960 fikk USA sin første katolske president, demokraten John F. Kennedy. Han måtte klargjøre offentlig at han ikke ville bli styrt av paven om han ble president. Skillet mellom katolikker og protestanter har de siste tiårene blitt mindre.

Amerikanske katolikker har hatt ulike politiske syn. Fra 1960-tallet representerte den meksikansk-amerikanske borgerrettsforkjemperen Cesar Chavez venstresiden, mens Phyllis Schlafly representerte de konservative.

Den katolske kirken har de siste tiårene gått gjennom et demografisk skifte. Ifølge en undersøkelse publisert av Public Religion Research Institute i 2017, var 87 prosent av katolikkene hvite tidlig på 1990-tallet. I 2016 var andelen hvite 55 prosent. Dette skyldes blant annet innvandring fra hovedsakelig katolske land i Latin-Amerika. I tillegg har det vært vekst i antall katolske afrikansk-amerikanere.

Den afrikansk-amerikanske kristentradisjonen er mangfoldig med ulike retninger. Slaveriet spilte historisk en viktig rolle i formingen av afrikansk-amerikansk kristendom. Noen av slavene som ankom dagens USA var katolikker, mens andre tilhørte islam og lokale religioner. Mange slaveeiere forsøkte å omvende slavene sine til kristendommen, noen i håp om at det skulle gjøre slavene mer lydige.

Slavene dannet egne religiøse grupperinger i skjul. Historien om jødenes utgang fra Egypt i andre Mosebok fikk en spesiell rolle som modell for hvordan man kunne bekjempe undertrykkelse. Noen ble inspirert til å gjøre opprør. I 1831 ledet predikanten Nat Turner det mest berømte og dødeligste slaveopprøret i USAs historie.

I 1816 dannet den tidligere slaven Richard Allen det første selvstendige kirkesamfunnet for afrikansk-amerikanske kristne, African Methodist Episcopal Church (AME) i Philadelphia, Pennsylvania. Sammen med seks andre kirkesamfunn danner AME den såkalte «historiske svarte kirken». Litt over halvparten (53 prosent) av alle amerikanere oppga i 2014 at de tilhørte en av disse kirkene. På 1950- og 1960-tallet var de viktige i borgerrettsbevegelsen med baptistpastoren Martin Luther King som en av de viktigste frontfigurene.

Mange afrikansk-amerikanere tilhører pinsebevegelsen. Den afrikansk-amerikanske predikanten William J. Seymour, sønn av tidligere slaver, spilte en viktig rolle i vekkelsen i Azuza Street i Los Angeles. Senere ble pinsebevegelsen splittet mellom svarte og hvite kirker, men i senere tid har det igjen blitt noe mer vanlig med flerkulturelle pinsemenigheter.

Fra 1920-tallet flyttet hundretusenvis av afrikansk-amerikanere fra sørstatene til industrialiserte byer i nord og vest. Flere religiøse skikkelser beveget seg vekk fra den historiske kirken og tilbød nye former for religiøsitet. Noen av migrantene knyttet seg til Den katolske kirken. I 1940 var antallet afrikansk-amerikanske katolikker 300 000. I 1975 hadde antallet mer enn tredoblet seg til over én million. I 2017 var antallet rundt tre millioner. I nyere tid har populære kristne afrikansk-amerikanske kristenledere inkludert fremgangsteologene Creflo Dollar og Thomas Dexter («T.D.») Jakes, som når et enormt publikum via massemedia.

Majoriteten av afrikansk-amerikanske kristne støtter Det demokratiske partiet.

Les om musikken i afrikansk-amerikanske kirker:

• gospel
• spirituals

De første ortodokse kristne ankom Nord-Amerika i 1794 da russisk-ortodokse misjonærer kom til det som nå er Alaska. Fremdeles er Alaska den delstaten med flest ortodokse kristne, der de representerte fem prosent av befolkningen i 2014. Andre delstater hadde én prosent eller færre ortodokse kristne.

Ortodokse kristne fra Øst-Europa og Sentral-Europa ankom USA fra 1890-årene frem til 1924. De var blant annet greske, serbiske, rumenske og russiske innvandrere som stort sett bosatte seg i industrialiserte byer. Siden 1990-tallet har det kommet flere ortodokse kristne blant annet fra den tidligere Sovjetunionen. I 2014 var 40 prosent av de ortodokse kristne førstegenerasjonsinnvandrere. 23 prosent var andregenerasjonsinnvandrere. De resterende 36 prosent var minst tredjegenerasjonsinnvandrere. 81 prosent var hvite, åtte prosent afrikansk-amerikanere, seks prosent latinamerikanere, tre prosent asiatiske og to prosent annet. 56 prosent prosent av de ortodokse kristne i 2014 var menn, noe som bryter med det vanlige mønsteret i religiøse tradisjoner.

Estevanico av Azamor ankom Florida i 1527 som slave i en spansk ekspedisjon, og anses ofte som den første muslimen i dagens USA. Slaveriet brakte flere muslimer til landet. Historikere regner med at mellom 15 og 20 prosent av slavene som ankom mellom 1619 og 1808 var muslimer, men de er uenige i hvor stor grad muslimsk praksis overlevde slaveriet. Mange muslimske slaver var velutdannede og kunne lese og skrive arabisk, for eksempel slaven Omar Ibn Said, som i 1831 skrev en selvbiografi på arabisk.

Fra 1870-tallet ankom muslimske immigranter fra land som Syria, Jordan og Libanon. Disse var i hovedsak fra den fattige arbeiderklassen. Etter at lovendringen i 1924 strammet inn på innvandring fra land utenfor Europa, gikk antallet muslimske immigranter ned.

Fra 1930-tallet blomstret Nation of Islam opp i den afrikansk-amerikanske befolkningen i urbane områder i de nordlige delstatene.

Etter oppmykning av innvandringslovene fra 1965, ankom muslimer hovedsakelig fra Asia og Afrika. Disse var ofte høyt utdannede innen disipliner som medisin og ingeniørfag. Mange kom også via familiegjenforening.

Amerikanernes syn på islam har til tider vært komplisert. Noen historikere har påpekt likhetene mellom anti-katolske strømninger fra tidligere og dagens anti-muslimske bevegelser. Den iranske revolusjonen i 1979 gjorde at frykten for islam ble en viktig del av den politiske samtalen. Iranske revolusjonære stormet den amerikanske ambassaden 4. november 1979 og holdt amerikanske diplomater fanget i 444 dager. Etter den kalde krigen har flere ansett islam som en av USAs viktigste fiender. Terrorangrepene 11. september 2001 bygget opp under denne tankegangen. President Donald J. Trump har forsøkt å begrense innvandring fra muslimske land.

Jødisk historie i USA går tilbake til midten av 1600-tallet. I 2014 var 1,9 prosent av amerikanerne jøder, mens det i delstatene New Jersey og New York var henholdsvis seks og sju prosent. Byen New York har en stor jødisk befolkning, spesielt i Brooklyn, der det er en stor gruppe av ortodokse jøder.

• Jøder i Amerika

Kinesiske immigranter brakte buddhismen til vestkysten av USA på 1840-tallet. Mange av dem bosatte seg i San Francisco. Fra 1880-tallet ankom flere japanere USA for å bygge jernbane. Flere av dem var buddhister. Antallet buddhistiske innvandre gikk ned etter 1882. Samtidig var mange i transcendentalismen var opptatt av buddhismen.

Etter 1965 økte antallet buddhistiske innvandrere igjen. I 2014 var 26 prosent av amerikanske buddhister førstegenerasjonsinnvandrere og 22 prosent andregenerasjonsinnvandrere.

I 2014 tilhørte rundt 0,7 prosent av amerikanerne buddhismen, mens i delstaten Hawaii var åtte prosent av befolkningen buddhister. En grunn til dette er den store andelen med japanske aner. De fleste buddhistene i USA bor i større byer.

Hinduismen er først og fremst knyttet til innvandring etter 1965. I 2014 var 0,7 prosent av amerikanerne hinduer. 87 prosent av dem var førstegenerasjons innvandrere. De fleste av dem bor i større byer og har høyere utdannelse. Mange hinduer jobber som leger, sykepleiere og ingeniører. Fra 1960-tallet har Hare Krishna hatt en viss vekst i USA også blant amerikanere uten indisk bakgrunn.

Hinduismen har likevel preget USAs historie tidligere. Mot slutten av 1800-tallet var mange transcendentalister opptatt av hinduismen. Hindumystikeren Svami Vivekananda besøkte USA i 1893 under Verdensreligionenes parlament (Parlament of the World’s Religions) og introduserte hinduismen til et bredere publikum.

Det hvite hus har markert Divali-festivalen siden 2003.

Noen historikere mener religiøse tradisjoner som oppsto på 1800-tallet, som Jehovas vitner, kan regnes som nyreligiøse bevegelser siden de bygde på og presenterte nye versjoner av kristen tradisjon. Andre definerer nyreligiøsitet som bevegelser som oppsto mot slutten av 1800-tallet i kontrast eller alternativ til vestlige tradisjoner og som gjerne bygde på okkultisme og østlige tradisjoner.

Nyreligiøsitet ble et massefenomen fra 1960- og 1970-tallet da det var en sterkt økende interesse for nye religioner. Interessen hadde ulike uttrykk. Noen deltok i en mer diffus nyreligiøsitet der astrologi, okkultisme og nyhedendom inngikk i ulike kombinasjoner. Andre ble med i organiserte bevegelser, som:

• transcendental meditasjon
• Children of God
• Hare Krishna-bevegelsen
• Folkets tempel
• satanisme
• scientologi
• wicca
• Esalen Institute

Deler av den nyreligiøse bevegelsen tok fra 1980-årene form av New Age-bevegelsen.

• USA
• USAs historie

• Pew Research Center
• Gallup
• God in America (dokumentar)
• The Pluralism Project ved Harvard Divinity School

• Altman, Michael J. (2017). Heathen, Hindoo, Hindu: American Representations of India, 1721–1893. Oxford: Oxford University Press
• Butler Jon, Balmer, Randall & Wacker, Grant (2003). Religion in American Life: A Short History. Oxford: Oxford University Press
• Diouf, Sylviane A. (1998). Servants of Allah: African Muslims Enslaved in the Americas. New York og London: New York University Press
• Eck, Diana L. (2002). A New Religious America: How a «Christian Country» Has Become the World's Most Religiously Diverse Nation. New York: Harper Collins
• Fisher, James T. (2000). Catholics in America. Oxford: Oxford University Press
• Glaude, Eddie S. (2014). African American Religion: A Very Short Introduction. New York: Oxford University Press
• Green, Steven K. (2012). The Bible, the School, and the Constitution: The Clash That Shaped Modern Church-State Doctrine. Oxford: Oxford University Press
• Kruse, Kevin M. (2015). One Nation Under God: How Corporate America Invented Christian America. New York: Basic Books
• Pasquier, Michael (2017). Religion in America: The Basics. London og New York: Routledge
• Said, Omar Ibn & Alryyes, Ala (red). (2011). A Muslim American Slave: The Life of Omar Ibn Said. Madison: The University of Wisconsin Press
• Sehat, David (2011). The Myth of American Religious Freedom New York: Oxford University Press
• Williams, Daniel K. (2010). God's Own Party: The Making of the Christian Right. Oxford: Oxford University Press