polarhare

Polarharen har kroppslengde inntil 66 centimeter, halelengde inntil ti centimeter og vekt inntil sju kilo. Det er geografisk variasjon i størrelse, nordlige harer er større enn sørlige. Sommerpelsen hos nordlige bestander er kvit, mens den er grå i sørlige bestander. Vinterpelsen er helt kvit hos begge, med svarte øretipper. Føttene er store og solid bekledd med pels på undersiden. Klørne er lange for effektiv graving i snø.

Polarharen lever på tundra, hovedsakelig nord for tregrensa, fra havnivå til 900 meter over havet. Utbredelsen dekker et stort antall arktiske øyer, der leveforholda er barske. Den kan trekker sørover og inn i skogbeltet om vinteren.

Vier utgjør en veldig stor del av føden, både blader, knopper, bark og røtter. Den spiser også andre planter, som lyng, gras, mose og lav. Den kan også spise mageinnholdet fra slakta reinsdyr. Polarharen graver seg ned gjennom snøen for å komme til føden. Den spiser snø for å få vann.

Om sommeren er den nattaktiv, mens den om vinteren kan være aktiv til alle døgnets tider. Ofte kviler flere harer sammen. Om vinteren kan den grave seg ned i snøen for å få beskyttelse mot kulden. Blir den skremt, hopper den på bakbeina med oppreist kropp. Det er uklart i hvor stor grad den vandrer sørover for vinteren og om dette i det hele tatt er en massevandring. Polarharen danner ofte grupper på 15–20 dyr, grupper på 100–300 harer er også observert. Individer flytter ofte mellom ulike grupper.

Når paringstiden starter i april sprer harene seg utover og danner par, hvert par etablerer sitt territorium. Hannen følger hele tiden etter hunnen, og under selve paringen biter han henne i ryggen slik at hun kan bli ganske blodig. Han forlater som regel hunnen når ungene er født, men kan holde seg i nærheten. Drektighetstida er omkring 53 dager og det er 2–8 unger i kullet.

Ungene fødes i ei grop i bakken eller under en stein. Ved fødselen er ungene svartbrune over ryggen. Ved fare trykker de: de ligger urørlige mens kroppen trykkes mot bakken, ørene foldes bakover langs ryggen og øynene lukkes. Dette gjør dem vanskelige å oppdage. De første dagene holder mora seg sammen med ungene og forsvarer dem mot fare. Hun dier dem kun 1–2 ganger per døgn, hver gang kun i 1–4 minutter. Etter hvert sprer ungene seg mer utover og begynner å spise planter. Tre uker gamle samler ungene seg i grupper på opptil 20 harer, men dier fortsatt til de er 8–9 uker gamle. I slutten av juli er de blitt kvite og nesten like store som de voksne.

Polarharen er utbredt i det nordlige Canada og langs den isfrie kysten av Grønland. Polarharen overlapper bare noe i utbredelse med snøskoharen (Lepus americanus), som foretrekker skog.

Taksonomien i slekten Lepus er ikke avklart. Noen regner polarhare, hare (Lepus timidus) og alaskahare (Lepus othus) for å tilhøre samme art, noe som støttes av genetiske studier av mitokondrie-DNA. Denne metoden regnes imidlertid for å være usikker for denne slekten, så dette forholdet er ikke avklart.

• harer