Generelt er vår kunnskap om kveitas biologi litt begrenset siden det forskes relativt lite på de naturlige bestandene. Den gyter på dypt vann i de ulike fiskebankene og i de dype fjordene langs norskekysten.
Gytingen skjer nær bunnen, og eggene stiger langsom opp mot overflaten. Alt tyder på at kveita er meget stedbundet, og kun sjelden beveger seg over store områder.
Kveita vokser raskt, men kjønnsmodning inntrer likevel først ved 8–10 års alder. Hannen blir kjønnsmoden for første gang når den er cirka 1,2 meter og hunnen når den er cirka 1,6 meter lang. De har da nådd vekter på henholdsvis 15–19 kilo og 40–50 kilo. Kveita fortsetter å vokse og kan bli svært gammel og stor. Etter 14–15 år er den over to meter lang og kan veie over 100 kilo. Individer på nærmere fire meter og over 300 kilo er kjent.
Kveita jakter aktivt på annen fisk som for eksempel brosme og sild, men spiser gjerne også akkar (blekksprut), sjøstjerner og ulike andre bunnlevende organismer. Siden kveita lever lenge og spiser annen fisk, har den en tendens til å få høye nivåer av miljøgifter i kjøttet. Det anbefales derfor ikke å spise kjøtt av stor kveite.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.