Individ av arten skogflått, før og etter næringsinntak.
Flått. Bildet viser den amerikanske arten Ixodes scapularis, som er en viktig spreder av sykdommen borreliose.
Flått er en underorden av midd i ordenen Parasitiformes og består av mer enn 900 arter. Flått finnes i alle verdensdeler, fra sub-arktiske områder til Antarktis, i jungler og i ørkener. De er store midd som kan bli inntil 25 millimeter lange. Alle er blodsugende på landlevende virveldyr som pattedyr, fugler eller reptiler.
Utviklingen skjer fra egg til larve (med seks ben), nymfe (med åtte ben) og kjønnsmodent dyr, og kan ta alt fra ett til syv år, avhengig av art og mattilgang. Noen arter gjennomfører livssyklus på én vert og kan ha opptil syv nymfestadier, andre har to verter, mens mange, slik som vår norske skogflått, skifter vert mellom de tre stadiene larve, nymfe og voksen.
Mange flåttarter overfører farlige sykdommer, både til mennesker og dyr.
Flåtten kan være mellomvert for mikrober, for eksempel for spiroketen Borrelia, og derved spre infeksjonssykdommer som borreliose og hudsykdommen erythema chronicum migrans. Når en infisert flått inntar et blodmåltid hos mennesker eller dyr, kan mikroben spre seg idet flåtten spytter ut og forbereder inntaket.
Andre flåttbårne sykdommer er rickettsiose, ehrlichiose (anaplasmose, sjodogg), tularemi (harepest), piroplasmose (babesiose), skogflåttencefalitt og louping ill. Omtrent 80 prosent av verdens kveg er infisert med flått, og flått er således den økonomisk alvorligste ektoparasitt i kvegbransjen.
Flått deles inn i tre familier:
Totalt ni arter fra fugler og pattedyr er funnet i Norge, blant annet skogflått (Ixodes ricinus) som er vektor (sykdomsspreder) for flere av de nevnte sykdommene, og den eneste som jevnlig suger blod av mennesker. Fuglefjellflått (Ixodes uriae), som lever i fuglefjellene, kan også angripe mennesker som ferdes der. Pinnsvinflått lever hos dyr som lager permanente hi, slik som grevling, pinnsvin og rev.
En art, flaggermusflått (Argas vespertilionis), går kun på flaggermus. Museflått, (Ixodes trianguliceps), er knyttet til mus og finnes vanlig nord til Troms. Sandsvaleflått (Ixodes lividus) finnes bare i sandsvalereir. I tillegg er noen sørlige arter funnet på trekkfugler i Norge, blant annet arter av slektene Hyalomma og Dermacentor. Disse har ikke etablert seg i Norge. Heller ikke husflåtten (Rhipicephalus sanguineus), som har kommet inn med hunder til Norge, har etablert seg her.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.