Borgerlønn er en garantert inntekt til alle medlemmer av et politisk fellesskap, for eksempel alle borgere i et land. Begrepet brukes løselig om en rekke ulike ordninger og tiltak. I de aller fleste tilfeller regnes borgerlønn, i motsetning til andre velferdsytelser, som betingelsesløs og ikke gjenstand for behovsprøving. At inntekten er stor nok til å leve av, forstås også vanligvis, men ikke alltid, som sentralt for borgerlønnsbegrepet.
Selv om ideen om en eller annen form for universell grunninntekt garantert av staten er gammel, og selv om temaet har vært mye diskutert, har borgerlønn, slik begrepet som regel brukes i dag, aldri vært praktisert. Flere politiske fellesskap praktiserer en form for betingelsesløse overføringer til alle medlemmer, men disse overføringene har ikke som mål, og er ikke store nok til, å dekke grunnleggende levekostnader.
Diskusjoner om borgerlønn har fått et oppsving i en rekke land på 2010-tallet, deriblant Norge, i tilknytning til bredere debatter om økonomisk ulikhet og automatisering av arbeidslivet. En rekke eksperimenter med borgerlønn-inspirerte tiltak har blitt satt i gang i begrenset skala.
Kommentarer (2)
skrev Marianne Heier
Kan Statens garantiinntekt for kunstnere (innført i Norge i 1977 og faset ut fra 2012) regnes som en form for borgerlønn?
svarte Eivind Thomassen
Nei, jf. definisjonen i starten av artikkelen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.