Barack Obama

For en amerikansk president hadde Barack Obama en uvanlig oppvekst. Mora, Ann Dunham, var fra Kansas, men etter videregående skole flyttet hun sammen med familien til Hawaii. Der begynte hun på universitetet hvor hun møtte en utvekslingsstudent fra Kenya, Barack Obama, d.e. Dunham ble gravid, de to giftet seg og Obama (d.y.) ble født i Honolulu i 1961. Kort tid etterpå ble foreldrene skilt, og mora giftet seg med en indonesisk mann og tok med seg den seks år gamle Obama til Indonesia. Der gikk han på ulike skoler og ble eksponert for både kristen og islamsk tro og indonesiske språk. Han returnerte senere til Hawaii for å få en bedre utdanning, og bodde da hos besteforeldrene.

Selv om Barack Obama vokste opp i middelklassen, var barndommen og ungdomstida utfordrende. Han levde et omflakkende liv med en enslig og til tider fattig mor. Han vokste opp uten kontakt med sin afrikanske far, men holdt kontakt med slekta i Kenya og har besøkt landet flere ganger for å bli kjent med sine afrikanske røtter.

Obama klarte seg bra på skolen. Han tok først en bachelorgrad i statsvitenskap på Columbia University og gjennomførte seinere juristutdanninga ved Harvard. Han ble den første afrikansk-amerikanske redaktøren av det prestisjetunge tidsskriftet «Harvard Law Review».

I studietida jobbet han mye som frivillig for å bedre levekåra til fattige svarte i Chicago. Etter å ha fullført studiene vendte Barack Obama tilbake til Chicago, og fra 1993 var han advokat i byen. Han hadde en bistilling som universitetslektor i grunnlovsrett fra 1996 til 2004. I Chicago traff han kona si, Michelle, og de slo seg ned her og fikk to døtre.

Barack Obama fulgte i moras fotspor da han begynte å engasjere seg for de svake i samfunnet, og med sine afrikanske røtter var han spesielt opptatt av afrikansk-amerikanernes sak og det globale sør. Han hadde sitt første større politiske verv som delstatssenator i Illinois fra 1997 til 2004. Etterpå ble han innvalgt til Senatet, som kammerets femte afrikansk-amerikanske medlem noensinne. Obama trådte ut av Senatet etter å ha vunnet presidentvalget i 2008.

Han fikk sitt nasjonale gjennombrudd som hovedtaler på Det demokratiske partiets landsmøte i 2004. Med store retoriske ferdigheter og et optimistisk budskap ble han raskt en av de mest populære politikerne i partiet.

Barack Obama kunngjorde i 2007 at han ville satse på å bli demokratenes presidentkandidat i 2008. Etter en meget jevn strid i de demokratiske primærvalgene gikk han seirende ut av nominasjonsprosessen etter å ha utmanøvrert favoritten Hillary Clinton.

Han ble valgt til president i 2008, og i 2012 ble han gjenvalgt etter å ha slått republikaneren Mitt Romney.

Som presidentkandidat klarte Obama å inspirere og mobilisere mange førstegangsvelgere og andre som tidligere ikke hadde deltatt i valg, og han slo alle rekorder for pengeinnsamling til sin kampanjeorganisasjon.

Ved valget 4. november 2008 var valgdeltakelsen den høyeste siden 1960-årene. Barack Obama seiret med 52,9 prosent av stemmene mot republikaneren John McCains 45,7. Obama vant 28 av 50 delstater, Washington, D.C. og en valgmann fra Nebraska, og fikk 365 av 538 valgmenn.

Obamas budskap om «forandring» gikk hjem hos en befolkning som var preget av finanskrisen og en stadig mer upopulær president George Bush. Med sin kenyanske far og hvite, amerikanske mor ble Obama også tillagt betydning som symbol på den nasjonale enheten og de individuelle mulighetene mange i USA oppfatter som viktige kjennetegn ved landet sitt.

Obama tiltrådte 20. januar 2009 som USAs første svarte president og den første statslederen i den vestlige verden med minoritetsbakgrunn.

I sin første presidentperiode la Obama særlig vekt på å få Kongressen til å vedta en omfattende økonomisk krisepakke, en helsepolitisk reform med forsikringsdekning for alle og reguleringer av finanssektoren.

Utenriks fullførte han den påbegynte tilbaketrekningen av USAs soldater fra Irak (se Irak-krigen), mens han i Afghanistan-krigen midlertidig trappet opp innsatsen. Han kunngjorde senere at USAs kampstyrker skulle trekkes ut også derfra i løpet av 2013.

I 2011 beordret Obama et militærraid i Pakistan der Osama bin Laden ble drept. Obama lyktes ikke med å oppfylle sitt løfte om å stenge USAs fangeleir på Guantánamo-basen på Cuba innen 2010.

Opposisjonen i Kongressen kritiserte ham fra 2009 særlig for ikke å gjøre nok med USAs voksende budsjettunderskudd og utenlandsgjeld. Sammen med økonomiske nedgangstider og høy arbeidsledighet var dette Obamas vanskeligste problem i den første presidentperioden.

Obama ble overraskende tildelt Nobels fredspris for 2009. Han fikk prisen for sine visjoner og sitt arbeid for en verden uten atomvåpen, samt at han ga håp om en bedre fremtid gjennom verdier og holdninger, ifølge begrunnelsen fra Nobelkomiteen.

Obama hadde ingen reelle utfordrere til nominasjonen som sitt partis kandidat ved presidentvalget i 2012, selv om velgerne i noen stater stemte demonstrativt på ukjente kandidater.

Selve valgkampen mot Det republikanske partiets kandidat, Mitt Romney, ble preget av USAs vanskelige økonomiske situasjon, men også av en hard kamp om kandidatenes personlige egenskaper. Obama-kampanjen hevdet at Romney var en hensynsløs forretningsmann uten hensyn for den jevne amerikaner.

Ved valget mistet Obama to av delstatene han vant i 2008, men vant likevel klart.

Obama avla formelt eden for sin andre presidentperiode i en enkel seremoni 20. januar, slik den amerikanske grunnloven forutsetter, men da denne datoen var en søndag, ble den tradisjonelle, offentlige seremonien holdt dagen etter.

I sin andre innsettelsestale la Obama frem sitt politiske sentrum-venstre-program og begrunnet det med henvisninger til grunnloven, Uavhengighetserklæringen og ulike gruppers tilkjempede rettigheter siden USA ble opprettet.

Obama signaliserte ved begynnelsen av sin andre periode at han ønsket å ta fatt på store og uløste problemer som budsjettunderskuddet og utenlandsgjelden, situasjonen til de millioner av papirløse innvandrerne i landet, den utbredte volden med skytevåpen og klimaendringene.

Samarbeidet med det republikanske flertallet i Representantenes hus fra 2010 og i Senatet fra 2014 gikk svært dårlig, og store reformer viste seg vanskelige å enes om.

Obama benyttet seg derfor mot slutten av sin andre periode av presidentens mulighet til å utstede instrukser til statsadministrasjonen i flere betente saker. Det gjaldt strengere regulering av våpenomsetningen, av klimautslipp og en åpning for å la visse grupper papirløse innvandrere bli i USA. Obama myket også opp USAs forhold til Cuba uten forutgående klarering i Kongressen.

Opposisjonen og uavhengige kommentatorer i mediene mente enkelte av presidentordrene gikk lenger enn det er rimelig å hevde at grunnloven tillater. Flere av sakene ble brakt inn for rettsvesenet, og her ble de innvandringspolitiske tiltakene stanset og utslippsbegrensninger på kraftproduksjon stilt i bero i 2016.

Noen av Obamas største innenrikspolitiske seirer kom fra det samme rettsvesenet i 2015, i form av høyesterettskjennelser som gav homofile ordinære ekteskapsrettigheter og som avviste påstander om at helsereformen fra 2010 var grunnlovsstridig. Helsereformen fikk sent i presidentperioden igjen politisk motbør da det kom frem at forsikringspremiene økte mer enn forutsett.

I utenrikspolitikken ble Obamas andre presidentperiode preget av vanskeligheter med å håndtere borgerkrigen i Syria og Irak, fremveksten av IS og et mer konfliktfylt forhold til Russland. Samtidig lyktes Obama i 2015 i arbeidet for en flernasjonal avtale om nedtrapping av Irans atomvåpenprogram, og han stilte seg bak klimaavtalen fra Paris.

President Obama satset også tungt på å få gjennom omfattende frihandelsavtaler med Europa (TTIP) og Asia/Stillehavslandene (TPP), uten å få dem ferdigstilt før presidentvalget i 2016, der slike avtaler ble hardt kritisert av Obamas etterfølger Donald Trump. Avtalen for Asia ble regnet som særlig viktig for Obamas strategiske ønske om en sterkere plass for Asia i USAs langsiktige utenrikspolitikk.

Meningsmålingene viste stigende popularitet for Obama mot slutten av den andre presidentperioden, men de store prosjektene han la frem fire år tidligere, lå for en stor del ufullført tilbake. Høyrepopulisten Donald Trumps seier i presidentvalget i 2016 og republikanernes fortsatte kontroll av begge kamre i Kongressen signaliserte utbredt misnøye med Obama som president og en vilje til å legge om politikken og reversere reformene som Obama tross alt fikk til.

Obama har utgitt selvbiografien Å Leve en Drøm (2008) (original tittel Dreams From My Father, 1995), den politiske redegjørelsen Mot til å håpe (2008) (original tittel The Audacity of Hope, 2006) og barneboken Of thee I sing (2010). I 2020 kom den første av to planlagte memoarbøker fra presidentperioden med tittelen A Promised Land, som ble utgitt på norsk under tittelen Et lovet land på forlaget Cappelen Damm.

• Presidenten i USA
• USAs politiske system
• USAs historie etter 2001