Zaum
Zaum (russisk: заумь eller заумный язык) er et ord som blir brukt om en språklig eksperimentering med lydpoesi, lydsymbolisme og kunstspråk utført de russiske futuristiske diktere, blant dem Velimir Khlebnikov og Aleksei Krutsjenykh. Begrepet ble lansert i 1913 av Kruchenykh, og er satt sammen av det russiske prefikset за, «bortenfor, utenfor», og roten ум, «sinnet, fornuften», altså «bortenfor fornuften». Et sentralt poeng er at språklyder har knyttet til seg gitte faktiske, fysiske bevegelser, noe som fører til at ord som betegner fysiske forhold med noen fom for felles kvalitet tendenserer til å inneholde de samme lydene, selv på forskjellige språk. Dette forholdet åpner også nye muligheter i diktningen, fordi ordene fratas sin mening, Man mente at et ord kunne males som et bilde, eller at et bilde kunne sammenfattes direkte i ord som beskrev formene i bildet gjennom lydene det består av. Lydene kommuniserer så tydelige ideer og følelser alene at man ikke har behov for en fornuft for å få mening.